Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (fredag 18. februar 2011). Les mer om roperten…

"AT spør ikke hvem man er, men hva man er"

Da arbeidstjenesten kom til Osøyro, Hordaland.

av Knut Georg Flo

Se videoen, og hør Gudrun Heggland fortelle om da AT-guttene kom til Osøyro.

AT-leiren på Haugsneset – sommeren 1940

Sommeren 1940, etter at Norge hadde kapitulert den 10. juni, og tingenes tilstand roet seg,
ble det et stort behov for å sysselsette ungdommen. Samfunnet hadde stått stille siden det tyske overfallet på landet 9. april, kamphandlingene hadde tidlig tatt slutt i Sør-Norge,
konge og regjering flyktet, og da den norske og allierte militære motstanden i Nord-Norge opphørte, var tiden inne til å få samfunnets hjul i gang igjen.

På tross av okkupasjon, måtte befolkningen ha arbeid og mat,
markens grøde må stelles og høstes, og ungdommen måtte få brukt sine krefter.
Det nylig opprettede Administrasjonsrådet, iverksatte den frivillige Arbeidstjenesten,
til å begynne med ble den kalt Norsk Riksdugnad, for å skille den fra førkrigstidens NS-Arbeidstjeneste.

Et av formålene, om enn ikke høylytt uttalt,
var å forhindre at ungdommens arbeidskraft ble brukt til okkupantens byggeprosjekter
– den norske bonden skulle nå få hjelp, han skulle få assistanse til å rydde skog, bryte ny jord, grøfte og annet som ville legge grunnlaget for økt matproduksjon, og sikre tilgang på brensel.
Allerede dagen etter kapitulasjonen, den 11. juni 1940, var det å lese i Bergens Tidende,
om Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste, dagen derpå sto den første annonsen på trykk;
meld deg til Norsk Riksdugnads første arbeidsleir på Vestlandet,
120 gutter og menn trengs i Ølen, Sunnhordaland (nå Rogaland).

Den andre leiren skulle opprettes i Bøvågen, på Radøy.
Også kvinnene får muligheten til å gjøre nytte for seg,
deres første arbeidsleir etableres i Mjelddalen, på Osterøy.

“Norsk ungdom, vær med å bygge ditt land opp igjen!”

I den lille og fredelige bygden Osøyro, ved utløpet av Oselven, ved Bjørnefjorden,
ligger en tidligere leirplass for speidere , på Haugsneset, der broen ender i dag,
og hvor Iris-fabrikken etablerte seg.

Huset til Gudrun Moberg, i dag ligger Oselvarsenteret på samme plassen, ved brofestet, østsiden.

Hit kommer 60 bergensgutter 4. juli 1940 – da har allerede en fortropp oppført 40 telt,
en stor spisebarakke, kjøkken-, og matbu. Dette skal bli deres nye hjem fremover,
og her er de under ledelse av leirsjef Erik Westerlid. Entusiastiske, og forventningsfulle gutter,
i sin beste alder, brenner etter å komme i gang med sin tjeneste, i en for landet vanskelig tid.

Britisk etterretningskart som viser leiren, se Elvehøi.

Norge er forbausende tilpasningsdyktig, og næringslivet har fått en ny stor oppdragsgiver
– men fortsatt er det et etterslep på jobber,
mange av guttene som melder seg til Arbeidstjenesten er arbeidsledige
– dette er ennå en god stund før den tyske maskinen, ledet av Organisation Todt,
får full fart på utbyggingen av veier, anlegg og festninger
– som siden skal sysselsette 150 – 200.000 norske arbeider, med god lønn, etter datidens standard.

“Dine krefter er det Norge har bruk for i dag!
Du gjør nytte for dig, du styrker din kropp og sjel, du får gode kamerater,
og endelig får du mere mot på livet. Hva nøler du etter?”

Godtgjørelsen som ventet bergensguttene, er en fri reise tur/retur, kost og losji,
samt en dagslønn på 25 øre, som ville øke til 60 øre dagen, etter 2 måneders tjeneste .
En nabo til arbeidsleiren på Haugsneset, var den gang, 10 år gamle Gudrun Moberg ,
hun minnes barakken med kjøkken og spisesal, og ikke minst kokken med kone og sønn,
for de bodde på loftet i huset deres, og sønnen var en god lekekamerat, Adolf het han.
“Det var et litt militært preg over AT-guttene, der de marsjerte til arbeid på gårdene, om morgenen,
og returnerte til leiren om ettermiddagen”. Det var gårdene på Hauge som fikk hjelp,
siden ble det bøndene i bla. Hegglandsdalen – hvor de jobbet, kom an på onnene,
dette var svært god hjelp for bøndene.

Staute AT-gutter i Hegglandsdalen, høsten 1940.

Og om kveldene likte barna, og folk fra bygden, å se på AT-guttene,
der de trente og turnet på skranke og bukk, og da de spilte fotball
– de hadde mange idrettsaktiviteter.

Før AT-guttene kom, var det speiderjenter i leiren;
Gudrun synes deres røde uniformer var flotte. Hun kan også fortelle mye, og engasjert,
om russerleiren som siden kom på plassen (1942),
og om den militære aktiviteten på Haugsneset, med det er en annen historie.

Arbeidstjenesten i Norge aktiviserer i midten av juli 1940; 3000 menn og kvinner,
fordelt på 32 leirer, herav 22 leirer på Østlandet, i tillegg 17 leirer for kvinner,
man forventer å aktivisere totalt 5.000 ungdommer i løpet av sommeren.

Antallet gutter på Os stiger utover sommeren, 20. juli 1940 er det 98 arbeidstjenestemenn i leiren .
Søndag 28. juli avholdes det et demonstrasjons- og underholdningsprogram for familie og venner, tilstede er også Os-ordfører Nils Tveit.

Man oppsummerer oppnådde mål, etter at leiren bare har vært i drift i 24 dager.
På en hektisk julimåned har guttene fra Bergen; brutt opp 6 571 m2 jord,
ryddet 16 651 m2 beiteland, gravd 215m grøft, ferdiggravet og steinsatt 130m grøft,
hugget skog 2 340 m2, og ryddet einer 3 200 m2 – en imponerende innsats .

Arbeidsleiren i Os flytter.

Os skule – “Kviteskulen”

Men Vestlandet er mer enn sommeridyll, og Os er også en fuktig plass
– livet i teltleiren blir for utfordrende for videre drift – leiren flyttes, først til Os skule; Kviteskulen,
en skolebygning fra 1914, og siden til ungdomshuset “Dølatun” i Hegglandsdalen
– dette omtales i poetiske vendinger i Bergens Tidende den 16. august 1940;
“Arbeidslægeret i Os vart lagt til en ven og høveleg stad. Der var fotballplass og badestrand. Telti låg lunt langs skogkanten. Men vergudane var ikkje nådige. Stendig regnver bløytte plassen opp og i telti var det mindre koseleg. Deltakarane flytte til Os skule og hadde soveplass der. No skal skulen snart ta til, og dei måtte sjå etter ny plass. Hin dagen flytte lægeret til ungdomshuset i Hegglandsdalen. Der er bra å vera no når det lir mot haust med kulde og skiftande ver. Nederste høgdi hev kjøken og romsleg matsal. I andre høgdi vert møtesalen nytta til soverom. Det vart noko lenger veg til arbeisplassen for sume, men det vert skipa so at dei nyttar bil.”

I midten av august 1940 oppsummeres AT’s innsats i Hordaland
– på en tid da de sysselsetter 590 ungdommer, har man brutt opp 52 936 m2 jord, ryddet 43 551 m2 beite, gravd 3 277m grøft, ryddet 3 000 m2 for senere nybrott, hugget skog 2 300 m2
– deres innsats blir et viktig bidrag for landbruket .

Ungdomshuset Dølatun i Hegglandsdalen, i 2010.

“Administrasjonsrådets arbeidstjeneste har med rette vunnet stor popularitet. Den er et av de mest overbevisende vidnesbyrd om gjenreisningsviljen i det norske folk”, siteres redaktør Johs. Lavik .

Mot slutten av august måned er det 630 gutter i de tre leirene i Hordaland, de fleste er fra Bergen .
AT-leirene i Bøvågen og Ølen avsluttes mot slutten av september,
Os-leiren er nå den eneste gjenværende leiren i Hordaland .

Administrasjonsrådet, som innførte den frivillige arbeidstjenesten, avsettes den 25. september 1940 , Terboven tar strammere grep om det norske samfunnet, og utnevner kommisariske statsråder,
de fleste fra Nasjonal Samling, til å styre departementene – deres ukentlige konferansen ble ledet av Vidkun Quisling – dette vil også, med tiden, sette sitt preg på Arbeidstjenesten.
For befolkningen i Hordaland, merkes økt tysk kontrollbehov,
med at det innføres krav om grenseboerbevis for alle over 15 år .

Men på Os og i Hegglandsdalen fortsetter AT-guttene fra Bergen sin tjeneste – høst går mot vinter.

I slutten av september annonseres det etter flere AT-gutter som vil gjøre tjeneste i leiren på Os – en av tre vinterleirer i Hordaland .

Fortsettes…

Kilder:

  • Beskrivelse av speiderleiren i boken: “Gløymebok 2 for Os – Haugane rundt Osøyro” – av Olaug Tvedt Keys, Synnøve Tvedt Øvrebø og Bernt Kristiansen – 2007
  • Info fra verveplaktat “Ledige krefter” – Adm.rådets Arbeidstjeneste, Drammen (RA 1812 – NTBs krigsarkiv)
  • Telefonsamtale med Gudrun Heggland (pikenavn Moberg – f. 1930) – 28. januar 2011
  • Gudrun Heggland har bidratt med mye informasjon til Ole Jacob Abrahams bok: “Forelebig udö!” Kapabel forlag 2007 – og skriver selv på sine historier fra Os; om russerfangene, de tyske soldatene og bygdens hjelpere.
  • Alle utklipp fra Bergens Tidende er funnet på mikrofilm – Bergen offentlige bibliotek – lokalhistorisk avdeling:
    Bergens Tidende 25. juli 1940 – side 4
    Bergens Tidende 30. juli 1940 – side 5
    Bergens Tidende 19. august 1940 – side x
    Bergens Tidende 23. august 1940 – side x
    Bergens Tidende 29. august 1940 – side x
    Bergens Tidende 24. september 1940 – side 8
    Bergens Tidende 26. september 1940 – side 1
    Bergens Tidende 28. september 1940 og tidl. utgaver.
    Bergens Tidende 30. september 1940 – side 9
    Bergens Tidende 1. oktober 1940 – side 1

Fotografier

  • Alle svart/hvit foto: Riksarkivet i Oslo – S-5014 Norsk arbeidstjeneste
  • Fargefoto: artikkelforfatteren

Del II – om Arbeidstjenesten på Os; Med hakke og spade – i innsats for landet

Vist 1161 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Historien har i dag blitt oppdatert med en video;
digital fortelling om da AT-guttene kom til Osøyro, hør Gudrun Heggland fortelle.
26. mai 2011



Lederkurs for AT avholdt i Bergen, i starten på september 1940.
Det jobbes nå med en avslutning på historien fra Os, ytterligere fotografier og informasjon er skaffet til veie.

Da foreligger det endelig en avslutning på historien, lagt til i går;
Med hakke og spade – i innsats for landet.
Les hvordan det gikk med AT-guttene på Os, senhøsten 1940.

Annonse

Nye bilder