Viser arkivet for stikkord haugsdalsdalen

Bunkerne på Kalandseidet

Norske krigslandskap – 2011

av Knut Georg Flo.

Er det mer å vite og lære om okkupasjonen?
Kjenner vi historien fra vårt nabolag?
Nylig snublet vi over “ukjente” tyske forsvarsinstallasjoner
- vi skal ta en nærmere kikk på stillingene
som dukket frem, som følge av hogst og anleggsarbeid.

Allerede utpå ettermiddagen 9. april 1940 var det tyske styrker i Fana,
på vei for å overta Ulven leir. Flere tusen soldater var etter hvert forlagt i Fana-området,
man antar at rundt 3.000 var innkvartert i området Midttun, Øvsttun, og traverbanen på Skjold.
Depoter og verksteder ble etablert på Minde, Paradis, Ulsmåg, Skjold, Øvsttun og på Knappen.
Luftvernbatterier ble anlagt i en sirkel rundt Bergen, for å beskytte militære anlegg
og enheter som; havner, kaier, verksteder, lagre, og ikke minst u-båter.
De ble plassert på Løvås i Fyllingsdalen, Nattland vest for Birkelundstoppen,
Storrinden øst for Flesland, og på Knappen ved Grimstadfjorden.
Disse anti-luftskytsbatteriene ble kalt FLAK, Feindliche Luft Abwehr Kanonen,
8 FLAK-batterier omkranset Bergen, hvor av 4 lå i Fana.
Et standard batteri besto av 4 stk 10,5cm kanoner (tungt), som var bemannet av 113 menige,
18 underoffiserer og 3 offiserer. Kraftige lyskastere, nærforsvarsanlegg, med maskingevær,
piggtråd og minefelt, hører også til et batteri, samt ildledningssentral, og andre stabsfunksjoner som forlegning, ammunisjon, kjøkken, kantine, sanitet, depot og brensel.
På Korsneset, Milde/Hjellestad og Titlestadfjellet ble det bygget kanonbatterier, hovedsakelig for sjømål. Tyske militære sjefer frykten en mulig alliert invasjon og landgang langs deler av kysten,
det ble derfor også betydelig byggeaktiviteter i innerst i Fanafjorden,
og langs strendene på Grimstad.

Bildeserie med 16 bilder — bla ved å trykke på pilene

Billedserie fra området Stend.

Riegelstellung Stend (nøkkelstilling Stend) var en sammenhengende kjede forsvarsverk fra bunnen av Fanafjorden til området Kalandseidet. Bjørnefjorden og Fanafjorden ga muligheter for alliert landgang. Man så seg nødt til å befeste sin stilling i området, for å forebygge evt. hindre en invasjon denne veien, og beskytte Bergensområdet, med sine viktige installasjoner,
da spesielt “Bruno” – ubåtbunkeren på Laksevåg.

Ubåtbunkeren sett fra Holenfjellet – sommeren 1945.
Foto: Waldemar L. Hansens samling

I området Kalandseidet så man for seg mulig landingsplass for fiendtlige fallskjermstyrker, derfor ble det også her bygget opp et større antall bunkere, skytestillinger og tilhørende anlegg, bla for samband.
Større forsyninger, med våpen, ammunisjon og tyngre bygningsmateriale måtte komme med tog til Midttun stasjon, hvor tyskerne hadde bygget ut en stor godsterminal, med flere spor.
Og videre frakt herfra med lastebiler. Alternativet var sjøveien til f.eks. Stend brygge.
Arbeidskraften kom også over Midttun stasjon; krigsfanger fra Russland, eller Balkan.
Man kan også anta at en del norske jobbet frivillig på militæranleggene,
også de gjennom Organitiasion Todt.
Fangeleirer var etablert på Øvsttun og Stavollen, men også mindre leirer ble bygget i tilknytning til etablering av bunkersanlegg, som på Kalandseidet.
Det er området sørøst for Kalandsvatnet vi skal kikke nærmer på.

Nåtid, sett fra hovedveien.

Når man kjører sørover på Osvegen, E-39, langs flatene på østsiden av Kalandsvatnet, like før Kalandseidet, ser man tydelige minner fra okkupasjonen. 2 store betongbunkere ligger åpent til ute på jordet, i senere år gravd frem, i sin tid tildekket og kamuflert.

UBB-W-F-144083 – bunkerne før de ble gravd frem – 28 aug 1964
Fotograf: Widerøe Flyveselskap AS – UiB Billedsamlingen

Nåtid, sett fra høyden, nordøst for bunkerhøyden.

På vei opp bakken mot den gamle butikken på Kalandseidet, aner man derimot ikke at betydelige forsvarsverk ligger på åskammen ovenfor og østenfor veien.
Rett over Osveien (mot øst) for butikken, lå fangeleiren, for de slaviske krigsfangene, som måtte utføre det harde anleggsarbeidet – i dag er det ikke spor igjen etter den,
heller ikke et minnesmerke eller informasjonsskilt.

UBB-W-F-144079 bakerst på flaten skal fangeleiren ha lagt – 28 aug 1964
Fotograf: Widerøe Flyveselskap AS – UiB Billedsamlingen

Fangeleiren lå her, inn mot foten av fjellet.

Bunkerhaugen sett fra Bahus – hogst har avdekket forsvarsinstallasjonene.

Dagens skogrydding, sprengnings- og anleggsarbeid, i siden opp mot toppen av fjellet,
en myr lokalt kalt “Havet”, har avdekket en glemt og fortrengt tid – løpegraver, kanon-
og skytestillinger, dekningsrom, observasjons- og kommandobunkere, kommer for en dag,
der de ligger spredt utover hele åsryggen.
Og kanskje står vi foran forsvarsinstallasjoner som er på vei til å forsvinne – tiden er i hvert fall inne for å besøke området, se hvilke krefter og “innsatsvilje” som er lagt for en dag.
Ikke minst kvalitetene – konstruksjonene fremstår som nye, man kan bare ane hvilket slit,
og påkjenninger slavearbeiderne og krigsfangene gjennomgikk.
Den menige utskrevne soldat må også ha hatt sitt å stri med, langt hjemmefra,
på en trekkfull, fuktig og bortgjemt plass.

Huset “Fredheim” – grønt hus, ses midt på, bunkerhaugen ses bak.
UBB-W-F-144076 – Kalandseid – 28 aug 1964
Fotograf: Widerøe Flyveselskap AS – UiB Billedsamlingen

Den første bunkeren man kommer til, ligger helt inntil Haugsdalsvegen, under terrassen,
som den østre delen av huset “Fredheim”, i første sving, før man kjører innover i dalen.
Her hadde 8 soldater sin arbeidsplass, på post i observasjonsbunkeren, som hadde et svingbart periskop – siden ødelagt under lek. Under det halvannen meter tykke betongtaket,
var det også en telefonsentral, med forbindelse til de andre observasjonspostene i området.
Sove måtte de også i denne bunkeren, sengene var stroppet opp under det buete taket.

Den neste bunkeren ligger skjult til, men “haugen” ser man – bilen kan man sette fra seg på grusplassen, på nordsiden av veien, og like til venstre ligger kommandobunkeren,
som ble oppført på slutten av okkupasjonen, senere også benytte av det norske forsvaret,
nå avviklet, men avlåst.
Tidligere hadde bunkeren en radiomast, nå ser man bare ledningsgjennomføringen på taket.

Naturlig kamuflert bak en knaus, åpenbarer bunkeren seg.

Man kan følge anleggsveien videre oppover, eller helst gå åskammen opp,
da vil det dukke opp intakte bunkerser og stillinger, og nå som store deler av skogen er felt,
ser man hvor strategisk høyden var. Utsikten er upåklagelig, og her oppe fra dekket man de åpne jordene, som hadde minefelt, og kontrollerte trafikken langs veiene (aksene).
Til dels store bunkers påtreffes oppover åsen, flere med 2 innganger,
en forbindelsesgang og 2 rom på hver 6 – 8 m2.

Bildeserie med 26 bilder — bla ved å trykke på pilene

Billedserie fra høyden.

Se ytterligere fotografi, før hogsten, tatt av Ketil Svendsen, i 2003.

Sporene er derimot helt borte etter transport-banen, for sement, som gikk fra veien og opp i terrenget, på forumet Kystfort.com kan vi lese:
Skaret bak den lille transformatorboksen hadde et pater noster-bånd som gikk opp til toppen, fra to digre sementblandere. Arbeidet skal ha vært hardt, og med flere selvmord.
Sement, sand, jern og annet bygningsmateriale ble fraktet opp med taubanen.
En trapp med 800 trinn gikk langs med banen, for fanger og andre som skulle opp til stillingene.
Nordmenn som jobbet på anlegget skal ha tjent kr. 1,20 i timen,
mens de russiske fangene fikk “nada”.

UBB-W-F-144077 hvor rullebåndet gikk opp i fjellet, til venstre for det hvite huset – 28 aug 1964
Fotograf: Widerøe Flyveselskap AS – UiB Billedsamlingen

UBB-W-F-144135 skaret med transportbåndet i midten bak 28 aug 1964
Fotograf: Widerøe Flyveselskap AS – UiB Billedsamlingen

Flyfoto fra 1951; av bunkershaugen, og området hvor fangeleiren lå.

I boken Fanaglimt ’99 står flere artige og forunderlige historier fra okkupasjonen,
som John Fredheim forteller, fra sine opplevelser på Kalandseidet.
Ved okkupasjonens slutt var det rundt 35 000 tyske soldater i Bergens-området,
en betydelig del av disse, var forlagt i Fana-området.

Takk til:
Ketil Svendsen – for at du viste oss bunkerne – og delt din kunnskap.
Fana Historielag – for å ha samlet og bevart historien.

Kart:
Bunkere på Kalandseidet

Kommentarer:
Flak – alternativt kaliber er 8.8 cm som var utbredt – kan ikke verifisere opplysning om 10,5cm.

Kilder:
“Militær aktivitet i Fanaområdet” av Martin A. E. Andersen – Årsskrift 2006 – 2007, Fana Historielag
“Synlige krigsminner i Fana II” av Martin A. E. Andersen – Årsskrift 2009, Fana Historielag
“Synlige krigsminner i Fana” av Martin A. E. Andersen – Årsskrift 2008, Fana Historielag
“Tyske stillinger på Kalandseidet” av Gustav Gundersen – Fanaglimt ‘99 – Årbok for Fana

Fotografier:
Svart-hvitt foto – Waldemar L. Hansens samling
Flyfoto – Widerøe’s Flyveselskap A/S – UiB Billedsamlingen
Foto i Picasa-link: Ketil Svendsen
Øvrige fargefoto: artikkelforfatteren

Kalandsvatnet i vinterprakt – vannet og terrenget danner en naturlig forsvarslinje fra vest til øst.