Viser arkivet for stikkord tvildemoen

Skulestadmoen tvangsarbeidsleir - 1945 til 1947

I dag står bare administrasjonsbrakken igjen, der leiren engang var

Et lite beskrevet kapittel om rettsoppgjøret i Norge etter andre verdenskrig,
er forholdene rundt soningen i tvangsarbeidsleirene.
Falstad leir har nylig fått sin historie skrevet, og en del er skrevet om Espeland leir.
Skulestadmoen leir, på Voss, får her sin historie, kort fortalt.

av Knut Georg Flo

Innledningen
På markene på Skulestad, mellom Melsvatnet og Lundarvatnet, ligger Skulstadmoen leir, ca. 3 km fra Vossevangen. Leiren ble opprettet og bygget av de tyske okkupasjonsstyrkene, som hadde tilhold på Voss. Fra 20. februar 1942 var Skulestadmoen hovedkvarter for 1. Battalion, Artillerie Regiment 169, underlagt 69. Infanterie Division med hovedkvarter på Statsarkivet i Bergen, Årstad.
Ifbm rettsoppgjøret etter krigen, ble leiren overført til Fengselsvesenet, og ble tatt i bruk som tvangsarbeidsleir, for de som var dømt for å ha ”ytt fienden støtte i råd og dåd”. 16. november 1945, ble de første 8 fangene overført fra Espeland tvangsarbeidsleir,
og de ble straks satt til å bygge gjerde, langs Nedkvitneveien.

Her lå leiren, i dag jorder i tilknytning til Jordbruksskolen, til venstre går Nedkvitneveien ned mot vannet

Det ble satt opp 4 vaktposter/tårn, og 800m piggtrådgjerde.
Materialer til gjerdet fikk man ved å rive 2 hestestaller, som sto i leiren, og piggtråd fikk man av militæret.
Mot gårdsvegen; Nedkvitnevegen, ble det bygget et plankegjerde, for å hindre innsyn,
og kontakt mellom fangene og utenforstående.

Vaktbua som sto i veikrysset mot hovedveien, brukes i dag som garasje ved adm.brakken

Fangevokterne den første tiden var politisoldater som hadde fått sin utdannelse i Sverige,
samt noen få fengselsbetjenter.
Leirens høyeste fangetall var 177, den 25. september 1946.
Den først tiden fungerer Sverre Tharaldsen som bestyrer, senere inspektør, for leiren,
han er beordret hit, fra stillingen som inspektør ved Espeland fangeleir.
Senere overtar fengselsdirektør Christian Probst (tidl. politiinsp.) som bestyrer.
Tharaldsen overføres som inspektør til Gulskogen tvangsarbeidsleir (Drammen), og forlater Voss 23. august 1946. Fra samme dag overtar Kaare Trygve Hultman som inspektør, og han blir til leiren legges ned.
Leiren hadde også egen vaktmester, forvalter, arbeidsformann, lege, tilsynslege fra Voss,
Om fangene sies det at ”de fleste er greie å behandle, de er lydige, høfflige, og renslige”.
Om vaktene:
”Funksjonærenes forhold i tjenesten har gjennomgående vært bra, men når alle ( ), unntatt noen få, er helt uøvede folk, skaper dette selvfølgelig ikke så få vanskeligheter både i selve fangebehandlingen som ved vaktholdet”.
Tross dette er det ingen rømninger fra leiren, frem til sommeren 1946,
men en fange stikker av fra en utekommando.
Pr. 30. juni 1946 er det tilknyttet 35 funksjonærer (vakter) i leiren.
Året etter, 30. juni 1947, er tallet på leide betjenter 33, styrken er i alminnelighet på ca. 30 mann.
”Det har dessverre vist seg at flere av de betjentene som ble tilsatt ved leirens opprettelse,
senere er blitt efterforsket for utstrakt tyskerarbeid. Fengselsdirektøren for Bergensdistriktet
(Probst) fandt det da best, at samtlige funksjonærer ved leiren ble gransket. Dette resulterte i at 14 mann ble oppsagt.
2 betjenter er oppsagt på grunn av at de har vært fangene behjelpelig med smugling.
Funksjonærene har ellers utført tjeneste så godt de har evnet”
.
Ansettelsen av nye folk skaffet leirledelsen ekstraarbeid med opplæring,
i tillegg gikk flere funksjonærer over i annet arbeid, av andre årsaker, som også medførte ekstraarbeid.
Det andre fengelsåret rømmer 2 mann, den ene blir pågrep og innsatt i Akershus landsfengsel. Den andre, en svensk statsborger; Thure Ivan Carlson, rømmer 3. mai 1947 (mellom kl 2200 og 0630), han forblir på frifot.

Fangene
Fra årsrapporten 1946-47 står det å lese; ”Med undtakelse av at der er foregått en del smugling,
som fangene er blitt irettesat, fått en avstraffelse med inntil 5 dager brød og vann eller i noen tilfelde også innsatt i Bergen kretsfengsel for en tid, har en ikke noe å utsette på fangenes arbeidsvilje og oppførsel”
.
En fange, tidligere NS-medlem og SS-politisoldat, forteller:
”Etter å ha sonet en tid på Espeland ble de første 10 – 20 fangene sendt til soning på Skulstadmoen,
der vi ble forlagt i gamle tyskerbrakker. Vi hadde gjort avtale om å være lovlydige,
da leiren ennå ikke var gjerdet inn – den jobben fikk vi selv – å montere et høyt stakittgjerde rundt brakkene.
Vi ble voktet av 4 – 5 ”smörgås”soldater
(norske politisoldater fra Sverige).
Etter hvert ble det ca. 100 fanger der, fordelt på 2 – 3 brakker.
Tiden gikk med til arbeidskommandoer til forskjellige gårdsbruk, veibygging/utbedring,
og i leiren hadde de skomakerverksted, bokbinderverksted, sangkor, scene, og orkester.
Nyttig å lære seg litt håndverk til tiden som skulle komme"
.
Han forteller også om god fangebehandling, ingen stygge overgrepsepisoder, slik vi dessverre har hørt mye om fra andre leirer, i den samme tiden. Men det er lenge siden nå, og hukommelsen rundt detaljene fra oppholdet svekkes, og kan være blandet med dem fra Espeland og Knappen.

Arbeidet
De fleste arbeidsdagene det første året har gått med til å sette i stand leiren,
men en del er også blitt utleid til gårdsarbeid og vegarbeid, både for private og Voss kommune.
”En har det inntrykket at arbeidslysten er større utenfor piggtråden enn innenfor.
De som har hatt fangene i arbeid er meget fornøyd med arbeidsytelsen”
.
Sommeren 1946 utføres det diverse arbeid i militærleiren på Tvildemoen.
I følge fangene var det her greie vakter, men en inspeksjon fra Skulestadmoen leir avdekket røyking og andre klanderverdige forhold, som endte i en rapport som omtalte slett vakthold og endte i tilbaketrekning av arbeidskraften. Fra sommeren 1946 til jul, samme år, ble det hovedsakelig utført veiarbeid for Voss kommune, men det stoppet opp på vinteren pga ”hård” kulde. Arbeidsoppgavene stoppet like vel ikke opp,
leiren fikk overta 3/4 av plankedekket på Bømoen flyplass, og jobben med å rive, startet da opp,
noe som ga fangene ”høvelig arbeide hele vinteren”. På denne måten ble leiren selvforsynt med brensel,
og kunne også forsyne andre leirer og fengsler i Bergensregionen med et godt tilskudd.
I april 1947 ble det startet opp vedhugst på Vossestrand, rundt Hustveit fjellgård.

Hustveit gård, med utsikt mot Tvildefossen og dalføret nedenfor

Overnatting for fangene, i vinduene til høyre skimtes ennå gitter på innsiden,
og på den ene ytterveggen kan man lese innskripsjoner

Spor etter vedhugsten

Og i slutten på juni 1947 startet man opp en ny arbeidskoloni i Granvin, i Verkadalen, også her trefelling og vedhugst. Skogen i Verkadalen ble kjøpt av Ivar Kyte, og det ble etablert en taubane for transport av veden,
i det bratte terrenget. Persontransporten fra Granvin til Verkadalen foregår med robåt.
Etter nedleggelsen av Skulstadmoen leir overtok Espeland driften av kolonien i Verkadalen.

Den bratte og utilgjengelige Verkadalen, nå kan man kjøre dit, tidligere måtte man ro inn,
men fortsatt er det like bratt opp til dit stølen og teltleiren lå

Omlag 40 mann har vært sysselsatt på de to koloniene, og fangene som nå jobber akkord, har ”vist en mer enn alminnelig arbeidsinnsats”. Våren og sommeren 1947 jobbet også fangene med nybrottsarbeid,
og annen hjelp på omkringliggende gårdsbruk, og bøndene skal være godt fornøyd med innsatsen.
1. juli 1946 ble en merkedag for fangene, fra da av fikk de arbeidspenger, kr. 1,- pr. dag.
Akkord er mye brukt, for å inspirerer til innsats, og belønne denne.
Det første fengselsåret november 1945 til juni 1946, har det vært utført leirarbeid med 14 581 dagsverk,
og utleie med 2161 dagsverk.
I fengselsåret 1946-1947 (juni til juni) har fordelingen av dagsverk vært som følger;
vedhugst 928 dv, utleie (til lokale bønder, kommunen og andre) 9202 dv, Bømoen 2810 dv,
og internt leirarbeid 28043 dv. (totalt 40983 dv).
Et omfattende arbeid er blitt utført i leiren, med å lede avløpsvannet fra kjøkken og brakker, i en tunnel,
som ender opp i Lundarvatnet. Vatnet fungerer også som drikkevann for leiren og Voss kommune,
så avløpsvannet blir renset i 3 rensekammer og et klorkammer, før det renner ut i vannet.
Tidligere ble avløpsvannet ledet gjennom en åpen grøft, og dette forårsaket vond lukt,
og tiltrakk seg mange insekter, og var til generell sjenanse.
Andre steder som er nevnt som arbeidsplasser for fangene er; Kyrkjeteigen (grustak; nordøst på Bømoen), Norheim (skiferbrudd), Selje (uvisst hvilke type arbeid), Herradsgården (fattigkassens hus, i dag aldersbolig)

Fra skiferbruddet på Norheim

I dag fungerer Herradsgården som aldersboliger

Leiren
Den består av 6 forlegningsbrakker, i tillegg er en brakke flyttet inn i leiren, og brukes til vaskeri,
badstue med dusj, verksteder, og lager for mat og klær.
Hver brakke kan romme 44 fanger.

Illustrasjonsbilde – dette er en brakke fra Espeland, men byggestilen er lik
foto©Statsarkivet i Bergen

Et svært populært tiltak i leiren er biblioteket, og sommeren 1946 består det av 350 bøker, gitt i gave.
Fangene selv har satt i gang undervisning i flere fag.
Brevskole er også kommet i gang, ved Norsk korrespondanse skole.
En brakke er omgjort til kantine og forsamlingslokale, her fremføres foredrag, gudstjenester,
og fangenes egen underholdning.

Illustrasjonsbilde – dette er fra Espeland, kantinen/forsamlingssal
foto©Statsarkivet i Bergen

Sogneprest (Res.kap.?) Madland har hatt ukentlige gudstjenester, og har ved 2 anledninger fått med seg biskop Fleischer. Madland har også sørget for å skaffe foredragsholdere til leiren.
Han fungerer som leirprest frem til 1. desember 1946, men han vil ikke motta lønn for arbeidet,
da han ”ikke har kunnet besøke leiren så regelmessig og ofte som ønskelig”.
Pastor O. Fjose overtar, også han er flink til å skaffe foredragsholdere, men er også en travel mann,
som må besøke leiren i ledige stunder.
Det er etablert snekkerverksted med 2 benker, skomaker-, skredderverksted, samt smie.
10 fanger er sysselsatt i verkstedene med reparasjoner og vedlikehold for leiren.
Frem til sommeren 1946 har ikke fangene fått betaling for utført arbeid,
og det forventes at ”arbeidslysten til fangene kommer ytterligere til å øke når de blir tilstått arbeidspenger”.
Det er ikke lov å røyke i leiren, men fangene får 25 gr. skråtobakk hver i uken.
I løpet av året 1946-47 har leiren også fått et malerverksted,
og alle verkstedene holder nå 12 til 15 fanger i arbeid.
Det er ikke fremkommet klager på maten, fangene hjelper selv til med forpleiningen,
”og en har ved denne leir vært heldig å disponert over fagarbeidere til kjøkkenet”.

Kostnadene fengselsåret 1945-46 (nov.-juni) har vært på totalt kr. 210 235,48 og inntektene fra arbeid og har vært på kr. 2 366,-.
Kostnadene fengselsåret 1946-47 har vært på totalt kr. 463 269,38 og inntektene fra arbeid og ”ymse” har vært på kr. 159 940,27.

Undervisningen
Fangene satte selv i gang undervisningen, og i 1946 var det hele 10 kurs i gang;
3 i engelsk, 2 i spansk, 1 i handelsfag, jordbruk, ingeniørfag, husbygging, og bedriftsøkonomi.
I tillegg sirkulerte 30 brevkurs, og komplette språkkurs i engelsk, fransk og spansk, med lydutstyr.
1. mars 1947 blir lektor Stordahl, fra Voss, ansatt som lærer i samfunnsfag, og fanger de innsattes oppmerksomhet for hans fag. Om lag 50 deltar, og de deles i 2 grupper, de med realskoleeksamen,
og de uten. Til nå har fangene selv drevet sin egen undervisning, men får nå en dyktig skolemann som kan hjelpe dem med deres undervisning, ”den friviljug(e) undervisning(en) med fangar som lærarar (er) i god gang, noko som vel i stor mun kjem av at leirens inspektør har synt stor interesse for trivselen til fangane”.
Lektor Stordahl låner faglitteratur fra Bergen off. bibliotek, da leirens bibliotek har lite av dette.
I leiren er det nå istandsatt 2 store undervisningsrom, og et mindre leseværelse
– en av brakkene er omgjort til dette formålet.
Erling Stordahl skriver videre i sin rapport av 14. juni 1947; ”Mitt arbeid var hermed mykje letta, og kursleidarne var svært viljuge til samarbeid. Det var flinke fagfolk som underviste, og dei ynskte særlig hjelp til fagbøker. Eg rekna det for verdifult å hjelpa også dei fangane som held seg burte frå undervisninga, og det kan best gjerast med bøker. Det har då også kome mange fangar utenfor kursi og bede om bøker, og det har då gjerne vorte ein prat med det same. Og det kan vel ha sitt verde at fangane får ”lufte” seg litt til ein sivilist som dei har tiltru til. Dei har sine problem".
Stordahl er en samvittighetsfull person, og gjør tydeligvis sitt ytterste for å hjelpe fangene med bøker,
han låner av Bergen offentlige bibliotek, Voss kommunale bibliotek, samt av Landsgymnaset,
“men det er diverre mykje som dei ikkje greide skaffa, for fangane sine interesser går langt”.

Leiren legges ned
30. oktober 1947 legges leiren offisielt ned, bare en vaktmann blir igjen, for å passe på bygningsmassen. Vaktmannen er sjåfør Thorsen, som har vist seg å være en pålidelig og pliktoppfyllende mann.
Fangene er løslatt, eller overført til Gulskogen, Knappen og andre anstalter.
26. november 1947 selges leiren til Voss kommune for kr. 47.500,- (kjøpt for kr. 24.850,-),
unntatt administrasjonsbrakken, arresten, og smien.
12. februar 1948 selges adm. brakken og arresten for kr. 2.500,-
Tidligere (10. oktober 1946) har man solgt stallen til en nabo, for riving,
sannsynligvis som bygningsmateriale til eget hus.

I veikrysset, lå tidligere porten til leiren, og spor etter fundamentet til et av vakttårnene kan ennå skimtes under gresset, ved treet til høyre

Dagbok – kronologisk hendelsesforløp i Skulestadmoen tvangsarbeidsleir
(hentet fra protokoller, rapporter og andre dokumenter funnet i Statsarkivet i Bergen)

1945
16. november – de 8 første fangene overføres fra Espeland leir
19. november, da kom 8 nye fanger, totalt 16 mann i leiren,
23. november – 3 nye fanger ankommer, tot. 19 mann,
30. november – 12 mann kom til, tot. 31 fanger,
8. desember – kom 8 nye fanger, tot. 39 fanger.

1946
4. og 5. januar, kraftig regnvær, storm og fangene gjør innearbeid.
6. januar – Frelsesarmeen fra kl. 11 til 12.
9. januar – kom det 11 mann, tot. 50 fanger i leiren.
15. januar – Engelskundervisningen settes i gang, for nybegynnere, 10 deltakere, læreren er en fange fra Bergen.
Samme dag kom det 6 nye mann, tot. 56 fanger
(tallet varierer mellom 55 og 56, varierende om en ”ordinær” fangen telles med, 21. januar meldes denne i avgang)
16. januar – kraftig regnvær og storm, fangene gjør innearbeid.
20. januar – Leiren oppretter bibliotek, med bistand fra pastor Madland.
21. januar telles det 55 fanger,
1. februar kommer det 13 nye fanger, tot. 67 fanger
2. februar – Biblioteket får nytt lokale. Det gamle biblioteket frigis som studierom.
1 rom i brakke II frigis til studier.
7. februar – Pastor Madland taler om ”Religion og kristendom”.
9. februar – Konsert, ved fange fra Bergen.
11. februar omgjøres den første soningen på 1 mann fra vanlig soning, til tvangsarbeid (dom stadfestet)
12. februar kommer det 2 fanger til
13. februar omgjøres soning for 2 mann til tvangsarbeid (tot. 3), det soner nå 69 fanger i leiren
14. februar – Andakt – Pastor Madland taler om ”Særmerker for kristendommen”.
17. februar – Omgjøres soning til 14 mann (17 på tvangsarb.)
18. februar – På initiativ fra fangene setts undervisning i gang i følgende fag;
engelsk, spansk, og handelsfag.
Samme dag omgjøres soningen for 9 mann (26 på tvangsarb.)
19. februar blir en soning omgjort – men det totale antallet er fortsatt 69 fanger.
21. februar – Skulestyrar Hildal holder foredrag om ”Norsk kunsthåndverk” m/lysbilder.
24. februar – Andakt ved klokker Vete
25. februar – koret, ca. 30 mann, konstitueres. Ankommer 8 nye fanger, og de er 77 i leiren,
27. febr. kommer det 8 nye fanger, de er nå 85 i leiren.
28. februar – Andakt ved pastor Madland.
Foredrag av lektor Hauge om ” Michael Sars”. Koret debuterer.
1. mars – 85 fanger (herav 43 tvangsarb.)
2. mars – Konsert ved 2 av fangene.
3. mars – Frelsesarmeen
7. mars – Andakt. Pastor Madland.
Foredrag med lysbilder om ”Roma” av lektor Eskeland.
14. mars – Andakt. Pastor Madland.
Hvalfanger Svendsen foredrag om ”Syd-Ishavet – New York – Norge”.
15. mars - 109 fanger (herav 73 tvangsarb.)
17. mars – Andakt. Anker Goli – Vaksdalskvintetten. (sekstett?)
21. mars – Ing. Quamme foredrag med lysbilder om ”Gjenreisningen”
26. mars – Frelsesarmeen
28. mars – Sorenskriver Arctander foredrag om ”Demokrati”
1. april – 119 fanger (herav 89 tvangsarb.)
15. april – 118 fanger (herav 94 tvangsarb.)
19. april – Frelsesarmeen
20. april – Kulturaften i forsamlingslokalet, kl. 1900.
Konsert og opplesning av ”Republikanerne” av Welhaven,
samt Wessels ”Smeden og bakeren”. Koret synger.
Inspektøren oppfordrer fange til å lese prologen nok en gang.
Gjester: Inspektør Tharaldsen med familie, og pastor Madland med familie.
21. april – Andakt. Biskop Fleischer og frue. (kl. 16 – 18 forsamlingslokalet)
25. april – forvalter Bjørklund holder foredrag om ”Peer Sivle”
1. mai – Idretten tar til med stevne og håndballkamper.
130 fanger (herav 109 tvangsarb.)
2. mai – Besøk av ekspedisjonssjef Hansson, direktør Probst og pastor Madland,
møtet holdes i kantinen.
8. mai – 41 fanger til Myrfjell (Mjølfjell?) med toget for å laste ved på vogner
9. mai – ”Skrefsrud” – foredrag av ing. Quamme
10. mai – 48 fanger til Myrfjell (Mjølfjell?) med toget for å laste ved på vogner
13. mai – nattverdsgudstjeneste ved pastor Madland
14. mai – friluftskonsert ved 3 av fangene.
15. mai – Foredrag av herr Slapgard om ”Moralsk atterreisning i Noreg”.
I leiren er det 143 fanger (herav 123 tvangsarb.)
17. mai – idrettsstevne. Revy. Dagen begynte med fellesbespisning ute,
dekkede bord mellom brakke 1 – 2, etter opptelling var det idrettsutøvelse med mer til middag, fra kl.15, arrangementet fortsetter, avslutning i kantinen kl. 21.30.

Forandring i rutinen, på nasjonaldagen Eneste bilde jeg har fra leiren, da den var i drift
foto©Statsarkivet i Bergen

30. mai – Frelsesarmeen. Bergen 1. korps musikkorps. Friluftsmøte.
1. juni – 156 fanger (herav 140 tvangsarb.)
8. juni – Andakt ved emiser Ådland.
10. juni – Andakt ved klokker Vete.
13. juni – Frelsesarmeen. Major Gree taler om ”Syd-Amerika”
15. juni – 156 fanger (herav 142 tvangsarb.)
17. juni – Vårserien i håndball tar til.
20. juni – Kulturaften. Gjester: fungerende rektor Langerak, ordfører og medlemmer av herredsstyret, representanter fra alle kommunale og sivile nemnder, pastor Madland med familie. Koret synger ”Lovsang” av Beethoven, utdrag av ”Finlandia” av Sibelius, og ”Landkjenning” av Grieg. Prolog. Fragment fra ”Peer Gynt”. Og det leses Wessel. Hardingfele. Opplesning.
Orkesteret spiller norsk musikk.
21. juni – Voss kommune; politisk vedtak i heradstyret om bruk av fanger på veiarbeid. (ref. avisen Hordaland)
23. juni – Idrettsstevne. Håndballkamp. Tivoli. Kabaret. Bål.
27. juni – Pastor Madland foredrag om ”Paulus”
1. juli - 164 fanger (herav 150 tvangsarb.)
8. juli – Foredrag ”Hva kan sikre økonomisk trygghet for bondestanden”.
15. juli - 167 fanger (herav 154 tvangsarb.)
19. juli – 6 journalister fra Bergensavisene på besøk med direktør Probst og inspektør Tharaldsen.
20. juli – kulturaften med gjester
21. juli – Høstserien i håndball begynner.
22. juli – flere aviser har reportasjer fra Skulstadmoen;
Dagen – Nazismen lever på Skulstadmoen
Morgenavisen – Hos 166 landsviksfanger på Skulstadmoen på Voss
Arbeidet – Skulstadmoen Tvangsarbeidsleir ideell omskoleringsleir for landssvikere
Bergens arbeider blad – 166 landssvikere soner straff på Skulstadmoen
Bergens Tidende – Hvordan vi behandler landssviksfanger
Samme dag besøker Stortingets justiskomité leiren, kl. 1030 til 1130,
for så å reise videre til Gudvangen.
23. juli – avisen Arbeidet – ”Rød pepper” – Omskolering av landssvikerne.
24. august – avisen Hordaland melder; inspektørskifte i leiren,
Tharaldsen reiser til Gulskogen og Hultman overtar.
24. juli – leserbrev i Morgenavisen – Narrestreker i landsvikerleiren.
29. juli – Olsok, høymesse ved biskop Fleischer og pastor Madland.
1. august – 170 fanger (herav 161 tvangsarb.)
2. august – avisen Dagen – En olsokgudstjeneste i en landssvikerleir, noen glimt bak piggtråden.
Det ble en gudstjeneste vi sent vil glemme, omtale av Olsok-høymessen.
8. august – andakt ved klokker Vete.
Samme dag må en vaktmann i leiren stille i Voss forliksråde i en sak med fange nr. 50.
17 syke fanger
11. august – forsøk på smugling av sigaretter avdekket. (beslaglagt tobakk – Westminster)
12. august – Frelsearmeen ved sekretær Jacobsen.
15. august – 170 fanger (herav 162 tvangsarb.)
17. august – fire smågriser fra Espeland leir ankommer

Illustrasjonsbilde – fra Espeland
foto©Statsarkivet i Bergen

21. august – fangene holdt kulturaften i kantinene i anledning inspektør Tharaldsens reise,
presten Madland, og de fleste funksjonærene overvar fremføringen.
22. august – vaktene tar avskjed med inspektøren og det overbringes gaver.
23. august – Avisen Dagen: Skulstadmoen skal nedlegges snarest mulig.
5300 landssvikerfanger igjen i landet.
1. september – 175 fanger (herav 167 tvangsarbeid, og 2 ordinære fanger)
2. september – undervisningen tar til etter ferien, nye fag;
journalistikk, jordbruk, navigasjon, engelsk fortsettelseskurs, spansk fortsettelseskurs,
Gentlemen’s club, og Club Castellano de Cavalleros de Noruega.
5. september – Andakt ved sekretær Nordahl, faste radiokonserter søndag formiddag,
og Kristelig klubb begynner sine ukentlige møter.
14. september – rømningsforsøk av 3 fanger, mislykket
15. september 175 fanger (herav 167 tvangsarb.), tallet på fanger går ned fra sitt høyeste den 20.september – plystring, forsøk på kontakt utenfra kl. 2230, 2 til 3 varselskudd avfyrt, etterpå ikke hørt noe.
21. september – tobakksrøykning tillatt på prøve fra i dag, all røyking skal skje på fritiden.
25. september – 177 fanger, det høyeste antallet fanger i leiren, siden færre.
1. oktober - 170 fanger (herav 164 tvangsarb.)
8. oktober – det rapporteres om stor mangel på underklær til fangene
– hastemelding pga vinter i anmarsj, samt kaldt og rått klima.
11. oktober – Bergen Arbeiderblad – Tredekket på Bømoen flyplass frigjeve.
(Rives av fangene og skal brukes til brensel, for å redusere kostnadene.)
12. oktober – leiren får låne hest og kjerre fra Tvildemoen (militærleir), de blir inn til videre.
13. oktober – fange nr. 115 gifter seg i Voss kirke (under bevoktning) kl 1830,
tilbake i leiren kl. 2130
15. oktober - 167 fanger (herav 158 tvangsarb.)
17. oktober – Forvalter Bjørklund holder foredrag om ”Avholdssaken”.
22. oktober – frakt av materiale fra Bømoen til Espeland og Skulstadmoen, med tog.
28. oktober – Misjonær Jacob Straume holder foredrag om ”Et større Norge”,
beretninger fra Kinas misjonsmark. Pastor Madland og sekretær Hårvig deltar også.
1. november - 167 fanger (herav 162 tvangsarb.)
10. november – Pastor Madlands avskjedsgudstjeneste i kantinen fra kl. 1930 til 2100.
13. november – 45 fanger kroppsvisitert – funn av en del brev – 4 fanger sendt til Bergen Kretsfengsel.
15. november -155 fanger (herav 147 tvangsarb.)
16. november – underholdningskveld
17. november – Besøk av professor Håkon Gran, fabrikkeier Einar Nilsen,
og disponent Leif Sundt, korte vitnesbyrd.
Underholdningskveld i skolebrakken.
Samme dag deltok en fange i sønnens konfirmasjon i Voss kirke, kl. 11 tilbake kl. 1430
20. november – Professor Gran holder foredrag om ”Naturvitenskap og kristendom”.
Pastor Fjose’s tiltredelsespreke, cand.teol. Eikelund.
1. desember (notert betjentstyrke 33 mann) 170 fanger (herav 164 tvangsarb.)
7. desember – militærhesten, fra Tvildemoen, returnert.
8. desember – gudstjeneste i kantinen ved pastor Fjose
15. desember -166 fanger (herav 161 tvangsarb.)
24. desember – Juletrefest i kantinen, pastor Fjose leser juleevangeliet,
og vaktmester Malde holder tale, fra kl. 15 til 17.
Pastor Fjose preket der servertes kaffe og mat kl. 15 efterpå blev der synget efter programmet. Kantinen var vakkert dekket og alt gikk efter programmet pent for sig.
25. desember – Gudstjeneste ved pastor Fjose.
26. desember – Lektor Eskeland holder foredrag om ”Fargefotografering”, viser lysbilder.
27. desember– arbeidet besto i dag, i å brekke løs flaker fra flyplassens materialer (Bømoen)
31. desember – Nyttårsrevyen og konsert – rosignal kl. 2400.

1947
1. januar – Gudstjeneste ved pastor Fjose; ca 90 tilhørere, og etterfølgende konsert, med ca 40 tilstede.
Det nye året begynner med 163 fanger (herav 159 på tvangsarbeid) i leiren.
2. januar – Konsert med ca 60 tilhørere. Fange 202 rømmer fra en utekommando,
den dagen er det ”bare” 158 på tvangsarb. Samt påfølgende dag.
Avhør av medfanger etter rømningen.
Den 4. januar er tallet tilbake til 159 – rømlingen tatt?
Samme dag leser skuespiller Alf Hjørnevik småstykker av Kinck og Per Sivle, ca. 120 tilstede i kantinen.
6. januar – Bokpakke ankommer leiren, fra direktør Probst.
Direktør Probst ønsket godt nytt år, og holdt der etter en formanende og advarende tale til fangene
(grunnet forskjellig inntrufne episoder, herunder en rømning)
9. januar – Lektor dr. Per Tylden holder foredrag om ”Motgang og dølgjing i Bjørnsons diktning”,
musikk før og etter, pastor Fjose tilstede, ca. 75 tilhørere i kantinen.
12. januar – Underholdningsaften.
15. januar – Foredrag ved Sigbjørn Bernhoff Osa om ”Hardingfela” med musikkdemonstrasjoner. Oppstart av undervisningen etter jul.
162 fanger (herav 158 tvangsarb.)
18. januar – Andakt ved klokker Vete.
19. januar – Konsert ved 2 av fangene.

Her slutter den fortløpende føringen, samlet i egen rapport, av kulturelle innslag i leiren, men det er ikke grunn til å tro at omfanget minker før i mai 1947, da svært mange unge fanger overføres til Knappen leir.

22. januar – foredrag i kantinen av dr. Helem
29. januar – klokker Vete holdt foredrag i kantinen.
1. februar – 157 fanger (herav 153 tvangsarb.)
8. februar – siste advarsel vedrørende røyking gis; at all røyking skal skje på fritiden – ellers trekkes hele ordningen.
15. februar – 153 fanger (herav 150 tvangsarb.)
18. februar – streng kulde
25. februar – vaktmann, fra Haugesund, skyter seg i foten, vådeskudd med revolver, ifbm
våpeninstruksjon.
1. mars - 155 fanger (herav 148 tvangsarb.)
14. mars – ny ordre vedr. signaler morgen, middag og kveld, gjelder fra 15/3
15. mars - 153 fanger (herav 149 tvangsarb.)
31. mars – kl. 0410 ble det sendt 28 fanger til Upsete, tilbake kl. 2000,
”her havede nyligen gået et sneskred, som angiveligen skulle ha begavet 6 – 8 skiløpere”.
1. april – 159 fanger (herav 153 tvangsarb.)
14. april – 6 fanger overføres til Knappen, reiste kl. 1400
15. april - 148 fanger (herav 142 tvangsarb.)
17. april – 8 nye fanger overføres til Knappen.
1. mai – 127 fanger (herav 122 tvangsarbeid)
3. mai rømmer en svensk fange mellom kl 2200 og 0630
6. mai – rømningsforsøk fra taket på brakke 5 (mot nord), skutt 1 varselskudd fra post 1 – kl.11.
15. mai – 120 fanger (115 på tvangsarbeid og 5 ordinære straffanger)
16. mai - 117 fanger på Skulstadmoen, 3 fanger overføres til Knappen,
sammen med transportfører Georg Larsen og verksmester Ulvik – kl. 13.45.
14. juni – 11 syke – tot. 107 fanger.
Tallet fanger i Skulstadmoen synker under 100 den 27. august 1947 (herav 97 tvangsarb.)
Sist ordinære fange løslates / overføres den 13. september, etter den tiden er det kun fanger på tvangsarbeid som er igjen.
26. september er det 72 fanger i leiren,
27. september – 59 fanger
28. september – 40 fanger
30. september – 31 fanger
12. oktober – 25 fanger
18. oktober – 22 fanger løslates / overføres
19. oktober – 3 fanger
27. oktober 1947 registres fangene på tvangsarbeid for siste gang – noen av dem blir atter frie menn,
og for dem er krigen endelig slutt.
30. oktober 1947 – fra vaktrapporten:
samtlige reiser fra Skulestadmoen i dag: Leiren er nedlagt. Sjåfør Nils Thorsen tilbake som vakt.

Kilder
Statsarkivet i Bergen:
A-654 arkivskap – Bergen Kretsfengsel med landssvikerleirer og hjelpefengsler – nr. 33
Skulstadmoen leir. (ca. 30 hylle-cm)
Intervju med 2 bergensere; frontkjempere og tidligere fanger i leiren, en bosatt i Bergen og en på Østlandet.
Samtaler med 2 personer på Voss, med lokalkunnskaper om leiren.
Egne befaringer i området.
Alle undersøkelser utført i mai til september 2009.

Regnbuen skimtes til høyre, høsten er på vei, lite minner om fangeleiren, som engang lå her

Arbeidskommando til Norheim skiferbrudd


Creative Commons-lisens

Skulestadmoen tvangsarbeidsleir av Knut Georg Flo er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
Basert på et verk på adresse historier.origo.no.