Viser arkivet for stikkord bergen

Alt godt ønskes dere for høytiden!
Takk for at dere følger siden.
Historieformidlerne har vært lite produktive med fortellinger, men aktive med å lage dokumentarfilm.
Gleder oss til å presentere nytt stoff i 2014, både fra research’en til dokumentaren, men også om utførte reiser og nytt stoff – måtte 2014 bli et svært godt år for oss alle.

Med hakke og spade, i innsats for landet

Bergensgutter og Osbønder – høsten 1940

Foto: At-gutter på Hauge, sommeren 1940 – Kjell Falcks fotosamling

av Knut Georg Flo

Hva skjedde egentlig med Arbeidstjenesten på Os?
Hvordan gikk det med AT-guttene høsten 1940? Og når endte det?
Tidligere har jeg skrevet om starten for Arbeidstjenesten på Os – uten å kjenne til hvordan det gikk.
Etter en del undersøkelser, og samtaler, har historien endelig fått en ende, og her kommer avslutningen.
Stor takk til Kjell Falck, Gudrun Heggland og Lokalhistorisk avdeling på Bergen offentlige bibliotek.

By og land hand i hand

At-gutter på Hauge, sommeren 1940 – Riksarkivet – Norsk arbeidstjeneste S-1514-U406-s3a-41

4. juli 1940 blir starten for Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste på Os, sør for Bergen.
Den første tiden tjenestegjør rundt 100 frivillig gutter – for å hjelpe landet i en vanskelig situasjon,
og ikke minst, bøndene på Osøyro, med nybrottsarbeid, skog- og krattrydding, og grøfting.
Dette er med på å sikre landets matforsyning, og sysselsette arbeidsløs ungdom.
Tjenestetiden til mannskapene variert – en tredjedel hadde kontrakt på 3 måneder,
noen få 2 måneder, de fleste 1 måned, og en del 14 dager.

100 Bergensgutter stiller til Arbeidstjenesten

AT-guttene, mannskap og befal, forlegges i norske militærtelt; 11 8-mannstelt og 22 4-mannstelt.
110 gutter er påmeldt, men 12. juli var antallet foreløpig kommet opp i 90 deltakere.
For sin innsats ble gutten belønnet med følgende satser, foruten fri kost og losji, samt 1 hjemreise:
Dagpenger 25 øre dag / 1. mnd – 40 øre dag / 2. mnd – 60 øre dag / 3. mnd.
Tilværelsen i telt – var også en årsak til at tiden på Haugsneset ble kort, grunnet Vestlandsværet.
Guttene i Os har også tatt fatt med liv og lyst, men en hadde det noe surt regnværsdagene i forrige uke. De ligger jo i telt og sydvesten står innover fra Bjørnefjorden.

Siden ble leiren flyttet innomhus på Os skule (Kviteskulen), og videre til ungdomshuset, Dølatun, i Hegglandsdalen.

Erik Westerlid var oppnevnt som leirsjef (administrativ leder) for Arbeidstjenesten på Os,
av leder for Arbeidstjenesten på Vestlandet: Georg Vedeler.
Westerlid valgt i sin tur å utpeke Truls Nordgreen til arbeidsleder (tilsvarende kompanisjef – senere kalt sveitfører). Nordgreen som nylig hadde deltatt i Felttoget i Norge,
sto uten arbeid, og fant denne tjenesten interessant. Nordgreen kontaktet i sin tur Kjell Falck,
som lot seg overtale til å bli nestleder for arbeidstjenesten. Falck hadde nylig vendt hjem til Bergen,
fra Oslo, hvor han hadde fått sine studier i avbrutt, og ønsket å bruke tiden som kom, til å jobbe.

Leirledelse, og befal, utenfor Dølatun, i Hegglandsdalen. Kjell Falcks fotosamling

Profilerte personer uttaler seg om Arbeidstjenesten, sommeren og høsten 1940;

Fra Bergens Arbeiderblad

To begivenheter fant sted mens Arbeidstjenesten fortsatt holdt til i Hegglandsdalen;

AT-fest på Fløyen
En stor fest ble avholdt på Fløyen fredag 6. september 1940, for alle som hadde deltatt i Arbeidstjenesten sommeren og høsten 1940. Tilstede var alle fra leiren, ledelsen i AT, også ordføreren kom, guttene satte pris på aksepten og den kommunale godkjenningen fra ordfører Stensaker, for deres innsats på Os. Falck minnes forøvrig at Nordgreen og han ble avbrutt, da de hadde sunget de første strofene av en egenkomponert sang, av det ikke helt sømmelige slaget, ordføreren mente at det er nok!

Fra Bergens Arbeiderblad

Man kunne også oppsummere innsatsen fra leirene i Ølen, Bøvågen og Os, pr. 5. september hadde man brutt opp 61,5 mål ny jord, gravd 3.781 meter grøfter, og ryddet 52,5 mål beite.
Også på Bulken var det lauvet betydelig med skog. Leirene hadde hatt 640 deltakere.

Lederkurset på Nygårdshøyden

Kursdeltakerne er på vei – Fra Kjell Falcks fotosamling

I Handelshøyskolens lokaler på Muséplass ble det avholdt et lederkurset, fra 2. til 7. september 1940, tjenesten fortsatt var intakt, og AT-guttene hadde tilhold i Hegglandsdalen. Befal fra Os var med; kompanisjef (arbeidsleder), NK, og troppssjefer – mulig også lagførere.
Kurset ble ledet av Arbeidstjenesten, og dets leder, Georg Vedeler, fylkesformannen for AT (Riksdugnaden) holdt her et foredrag om navneskikk.

AT-leder Georg Vedeler taler – foto: Riksarkivet – Norsk arbeidstjeneste S-1514_U406_s6a_07

Deltakerne, på de to fremste rekkene, ledere og befal fra Os-leiren – Kjell Falcks fotosamling

En hendelse som siden får konsekvenser for AT-guttene, er at den 25. september 1940 avsettes Administrasjonsrådet, og en NS-styrt, kommissarisk regjering settes inn – og ansvaret for Arbeidstjeneste og idrett overtas av minister Axel Stang. Nyordningen skal komme til å sette sitt preg på Norge, like så på Arbeidstjenesten, fra 1941 skal tvungen tjeneste innføres.

Bergens Arbeideblad

Hva skjedde videre – etter Hegglandsdalen

Forholdene i ungdomshuset i Hegglandsdalen ble utover sensommeren for primitive, og huset for lite, så man var på jakt etter nye lokaler. Slik kom Kjell Falck over Ferstad feriekoloni. Overlæreren på Sandviken skole var den ansvarlige for feriekoloni, hun var skeptisk til forslaget om å leie ut stedet, men siden formålet var godt, lot hun seg overtale. Med tillatelse og nøkler dro hele AT-gjengen ut på Ferstad.

Den eneste leiren som fortsatt var i drift i Hordaland, flyttet 1. oktober, fra Hegglandsdalen til Bergen kommunes feriekolonier på Ferstad. Det var omlag 70 deltakere, og driften var planlagt frem til jul.

Portvakten – Ferstad – Kjell Falcks fotosamling

Området ved porten til leiren – juni 2011.

Feriekolonien var tilpasset skolebarn, og her kom AT-guttene, lange slamper; så det måtte bli noen utfordringer – en av de første var størrelsen på sengene – noe guttene ordnet svært praktisk og kontant.
På Lundegården, i nærheten av leiren, ble det drevet nyrydding og beiterydding.
Fredagene arrangeres det kamerataften for AT-guttene på Ferstad, noen ganger også med gjester.
De deltakende AT-guttene består nå hovedsakelig av arbeidsløse, i motsetning til sommerens deltakere, som var dominert av skoleelever.

Oppstilling, og avmelding, på Ferstad. Kjell Falcks fotosamling.

Den 30. oktober 1940, kommer en kunngjøring i avisene, fra Arbeidstjenestens organisasjon,
om nye betingelser for å bli ansatt som befal. Lagførerne, som er ansvarlig for et 12-manns lag,
må ta et 2-måneders kurs. Troppssjefer, NK kompani, og kompanisjefer skal ha god allmenn og teknisk utdannelse, for eksempel realartium, krigs- og befalsskole, tekniske skoler, landbruksskoler, og skal tidligere ha virket som offiserer eller leirledere i Arbeidstjenesten.
I alle tilfeller er det en forutsetning å inneha utpregede lederegenskaper.
Samme dag kommer også kunngjøring, om kurs, i Norsk Lysningsblad.

På Ferstad ble AT værende ennå en tid. Noen dager senere, 2. november 1940, mottok de et telegram fra Oslo. Det var lørdag, arbeidslederen, Truls Nordgreen, var på perm i Bergen, og telegrammet var brutalt kort; tjenesten skulle omgående legges ned – dagen etter var det slutt.

Siden det alt var gitt lørdagsperm for guttene, ble den utvides med 1 time,
med klar melding til alle, pakk alt utstyr påfølgende dag!
Søndag ettermiddag, 3. november 1940 dro samtlige gutter – Arbeidstjenesten på Os var slutt
– det var en utbredt skuffelse – guttene trivdes med tjenesten, og Os-bygdens bønder var godt fornøyd med guttenes innsats. Tjenesten ble drevet uten ytre påvirkning – og kanskje var det en del av grunnen til den plutselige nedleggelsen. Noen forklaring ble aldri gitt til At-guttene.
Innkallingen av gutter til vintertjeneste på Os, som alt var annonsert i avisen, ble aldri noe av.
Trolig kan nedleggelsen av tjenesten på Ferstad, ha sin bakgrunn i de nye kravene til befalet.
Tjenesten som gjenoppsto våren 1941 fikk et mer militært preg, og var sentralstyrt fra Oslo.

Avskjed med bøndene, og Ferstad. Kjell Falcks fotosamling

Guttene er på vei hjem, det er slutt for AT på Os. Kjell Falcks fotosamling

Veikrysset i dag – 71 år senere.

Ferstad og Elisa Knudtzons feriekoloni
Det vi kjenner som Ferstad feriekoloni, er egentlig 2 kolonier, en for gutter og en for jenter.
Begge feriekoloniene, hovedsakelig to store hovedbygninger, rundt samme tun,
var plassert på Ferstad, mellom Osøyro og Halhjem.
I 1902 kjøpte Christian Michelsen embetsgården på Ferstad i Os hvor han bygget en stor og prangende bolig. Den ble solgt allerede i 1904, men han beholdt det meste av tomten, hvor han fikk bygget sommerhus for noen av sine venninner. Senere ble deler av tomten gitt, med feriekoloni som formål, til Stiftelsen for allmuens barn. Her ble Ferstad feriekoloni åpnet i 1906. I sommerferien kom barn fra byen her for å få fysisk aktivitet, sunn mat, sol og frisk luft. En av aktivitetene var bading i sjøen, og mange av barna lærte seg å svømme i løpet av sommeren.

Bare grunnmuren etter Ferstad feriekoloni står igjen.

I 1908 lot kjøpmann og konsul, Conrad Mohr (1849 – 1926) bygge Fru Elisa Knudtzons Feriekoloni. Elisa (Elisabeth) var Mohrs søster. Også Elisas enkemann bidro;
Fru Elisa Knudtzon (1856 – 1906) næret sterke sociale og filantropiske interesser, og i rigtig forstaaelse av og sympati med sin hustrus velsignelsesrike virke stillet konsul Konsul Jørgen Bailli Knudtzon (1847 – 1907) sig altid meget velvillig med hensyn til de pekuniære ofre, som dette virke krævet. Efter hendes død skjænket konsul Knudtzon 10,000 kr. som et legat, hvis renter anvendes til driften av fru Elisa Knudtzons feriekoloni paa Ferstad. Denne koloni har konsul Conrad Mohr bygget til minde om sin søster og git den hendes navn.

Grunnmuren etter Ferstad feriekoloni ses bak til høyre, området ellers gror igjen.

Mange skolebarn fra Bergen har nyt godt av gavene fra de tre driftige og engasjerte mennene. Anleggene ble siden overtatt av Bergen kommune, og drevet fra til 1970-tallet, da manglende vedlikehold og forfall satte en stopper for videre drift. Mot slutten ble feriekolonien drevet videre som leirskole.
I dag er bygningene revet, bare grunnmurene står tilbake i det naturskjønne området.

Etterspillet

Lederne for Arbeidstjenesten på Os, ble igjen på Ferstad noen dager,
etter at guttene ble dimittert søndagen. Truls Nordgreen returnerte på mandagen.
Det var en del saker å avslutte, varer å betale hos kjøpmannen, og utstyr å rydde opp i.
Om stemningen sier Kjell Falck at de hadde riktig dårlig humør, husker jeg.
Som avslutning fikk befalet et tidlig snøvær, fredag 7. november 1940 falt det mye snø,
og dekket til landskapet, som AT-guttene så uegennyttig hadde ryddet for matauk og beite.
Snøen kunne ikke viske ut vissheten om deres formidable innsats, i en vanskelig tid,
og Os-bøndene var dem nok evig takknemlig.

En vemodig stund, etter at AT-guttene dro – her to fra leirledelsen. Kjell Falcks fotosamling.

Kjell Falck husker svært godt da han skulle overlevere feriekolonien, og returner nøklene.
Han ble møtt av en rasende overlærer fra Sandviken skole, hun var svært oppbrakt over at sengene var sparket i stykker, og ellers over den harde medfarten bygningen hadde fått.

Best minnes Falck det gode samspillet mellom Os-bygden og Arbeidstjenesten;
Det var veldig god kontakt mellom osingen og arbeidsleiren. Det var bare hygge og vennlighet å møte over alt.

Guttene fikk svært god kontakt med Os-bøndene; Det var ikke bare det at de sa ja takk til å få arbeidshjelp, men de var veldig ivrig med å skulle lære oss ting, praktiske ting, som hvordan man skulle flytte på en stein, og sånne ting. Det var hyggelig det.
Kunnskap som bøndene hadde opparbeidet seg gjennom generasjoner, i det steinete landskapet, ble overført til guttene, nytting erfaring, som de fikk nytte av, både i AT, og senere i livet.

Etter nedleggelsen av At på Os, prøvde guttene seg med en sosial samling på vinteren, de fikk ikke engasjert særlig mange, og noe nytt treff ble det ikke – kontakten mellom deltakerne smuldret for det meste bort. Vi forsto at det var greit å møtes en gang, men det var ingen stemning for å fortsette.

Om hvorfor AT ikke er mer omtalt sier Kjell Falck, at guttene følte de var på litt gyngende grunn, det var veldig viktig at det var en frivillig sak å delta, og at tjenesten var initiert av Administrasjonsrådet, som en håndsrekning til norsk ungdom, som var usikker på hvordan de skulle håndtere den vanskelige situasjonen landet var kommet. En annen faktor var at man fryktet at det sto andre krefter bak.

Kjell Falck 2011

Kjell Falck tilføyer så, med et smil om munnen;
Det har du sikkert ikke funnet i noe som helst arkiv, det gikk jo av og til ganske muntert for seg, nede på Os. Vi gikk på dans på Fjellheim, og der var det en god del av guttene som fant seg venninner, blant Os-jentene, til stor forargelse for de lokale guttene, det ble lite granne spetakkel der…

Andre helgen i november 1940 faller det mye snø i Hordaland – guttene har reist,
og det hvite dekker resultatet av deres innsats. Kjell Falcks fotosamling.

Når man senhøstes 1940 oppsummerte sommerens frivillig innsats i Norge, hadde hele 8000 ungdommer tjent landet, av dem 1/5 del jenter, fordelt på 56 gutteleirer, og 34 jenterleirer.
Sammen har de gjort den formidable bragden å ferdigstille 20,5 km vei, ha 21,5 km vei under arbeid, grave 248 km grøfter, rydde og opparbeid 517 mål kulturbeite, og 532 mål nybrott.

I skjebneåret 1940 kalte Norge på ungdommen til stor-innsats i frivillig tjeneste for å vinne og verge landets verdier. Svaret ble ungdommens store positive bekjennelse til Norge.

Fra våren 1941 skal all ungdom ta felles tak i en obligatorisk arbeidstjeneste for å vinne og berge landets verdier, men ikke bare det. De skal også vinne og berge verdier i seg selv.
Arbeidstjenesten er ungdommens innsats for sin egen fremtid og ungdommens egen skole.

Alt norsk skal trives og vokse på grunnlag av de tradisjoner som den frivillige tjenesten sommeren 1940 og i årene før ga.

På gamle tomter.

Kilder

  • Samtaler med Kjell Falck 2011 og 2012.
  • Bergens Arbeiderblad – 1. juli (forsiden + s. 2), 5. juli (forsiden), 8. juli (forsiden), 12. juli (s. 3), 29. juli (s.2), 6. oktober 1940 (forsiden og side 2), 30. oktober 1940 (side 2), 12. november 1940 (side 5).
  • Bergen Byarkiv – Ferstad feriekoloni (BBA-1314), Elisa Knutzons feriekoloni (BBA-1315), Bok om feriekolonier.
  • eKlima – historiske værdata fra Meteorologisk institutt

Fordyping

Fotografier

  • Svart/hvit-bilder – Riksarkivet – Norsk arbeidstjeneste S-1514
  • Svart/hvit-bilder – Kjell Falcks fotosamling
  • Fargebilder – Knut Georg Flo

Andre momenter
Om Georg Vedeler; her omtalt som sjef for Arbeidstjenesten på Vestlandet. Han var også leder for Riksdugnaden Bergen / Vestlandet, også nevnt som formann for fylkesstyret; fylkesformann.
Den første tiden brukes betegnelsen Riksdugnad, for å unngå navneforveksling med NS Arbeidstjeneste – men utover sensommeren 1940 betegnes den som Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste eller Norsk frivillig arbeidstjeneste.

Usikkerhet til dato for avslutning av tjenesten på Os.

Det finnes ikke skriftlige referanser til avslutningen av Arbeidstjenesten på Os, verken i Bergens Tidende eller Bergens Arbeiderblad, heller ikke på Riksarkivet er det funnet slik informasjon
Datoen for avslutning, den 2. november, baserer seg på samtaler med Kjell Falck, og hans erindring om at det var senhøstes, lørdag, og at den første snøen falt noen dager etter guttene var dratt. Det foreligger fotografier som dokumenterer snøfallet, ifølge fotografen tatt i uken etter at guttene dro. Med bruk av værdata fra eKlima dokumenteres det et tidlig snøfall den 7. – 9. november 1940. Både værstasjonene på Fredriksberg i Bergen, og Tysse i Samnanger, var det kuldegrader, og snøfall. På dette grunnlaget, samt melding om nye krav til befalet, av 30. oktober 1940, har jeg tidsbestemt hendelsen.
Har DU informasjon som kan bekrefte evt. avkrefte datoene, høre jeg svært gjerne fra deg!

Kartutsnitt (tysk 1940)

Venstre: Elverhøi, Haugsneset, første leirsted, sommeren 1940.
Midten: Ferstad, siste leirsted, senhøsten 1940.
Høyre: Hauge, like ovenfor Haugsneset, arbeidskommandoer, sommer og høst 1940.

Takk for oppmerksomheten, kommentarene, og interessen i året som går mot slutten.
Jeg vil ønske dere alle en fredfull høytid – så ses vi igjen i 2012 – forhåpentligvis med engasjerende fortellinger fra en svunnen tid.

20. april 1944, en morgen som alle de andre

Av Elsa-Karin Svendsen

Det er morgen … Jeg er elleve år gammel, og går i femte klasse. I dag skal jeg til annen time på skolen, og jeg er alene hjemme. Vi bor i Kronstadveien, og huset ligger høyt så vi har en fantastisk utsikt fra stuevinduene våre. Hele Løbergssiden, nedover mot Nygårdsparken og Geofysisk Institutt, ned mot sentrum av byen, over Store Lungegårdsvann og oppover hele Kalfarsiden. 9. april 1940 fløy et tysk fly fremfor huset vårt. Jeg så inn på flyveren …

Min vane tro om morgenen sitter jeg på kne på den rosemalte kisten som står under et av vinduene og ser utover.
Med ett kommer det en ildkule nede fra byen, stor og skinnende. Det er veldig rart og skremmende. Jeg husker ikke lenger om jeg hørte noe, men inntrykket av ildkulen har sittet fast i alle år. Jeg har fremdeles bevart synsinntrykket.
Vel, jeg drar hjemmefra og går mot Haukeland skole. På veien møter jeg voksne som ber meg går hjem igjen, det blir ingen skole i dag. Vet først ikke om jeg skal tro dette, det virker jo litt rart.

[Bildet til høyre er av BDS som brenner, ikke av selve eksplosjonen]

En nabo ber meg gå til en tante av meg i Inndalen. Naboen skal gi beskjed til mamma når hun kommer hjem fra kontoret. Jeg var vel heldig som gikk da, for jeg opplevde ikke noe på veien.
Hos min tante står mine to kusiner på atten og tyve år klare til å dra til byen med en gang og være med i hjelpearbeidet. Da de endelig kom hjem igjen sent på dagen, var de selvfølgelig helt oppskaket, de hadde opplevet så mye som en tyve-åring vanligvis ikke har befatning med.
Ødeleggelsene også i søndre bydel var store. Svært mange vinduer var blåst inn, blant annet alle store forretningsvinduer på Kronstadtorget (nå Danmarks plass). Disse ble senere tettet igjen med plater og treverk, og ganske små vindusglass satt inn. Merkelig nok gikk ikke et eneste vindu i huset der jeg bodde. Det lå så høyt og fritt at trykkbølgen ikke gjorde noen skade der.

[Skribenten med sin onkel Karl Emil Nyheim og mor Marie Fond Nyheim (bakerst, stående) i 1938. Karl ville vært 50 år i 1945.]

Men efterhvert fikk folk vite om alle kjente som var omkommet eller skadet. Pappas eldste bror Karl, min onkel Kalle, var omkommet på Det Bergenske Dampskibsselskab.
Han var ansatt på kontoret der, og vi fikk vite senere at han hadde forlatt noen kolleger for å hente noe inne på sitt eget kontor. Da smalt det. Karl omkom der, mens de han nettopp hadde snakket med kom ut i sikkerhet.

[Dødsannonse i Bergens Tidende den 23. april 1944 – blant mange, mange andre.]

To av Karls svogre ble skadet på kaien, spesielt gikk det ut over den yngste på 40 år. Jeg husker ham som en veldig snill og barnekjær mann, svært pen. Nå var ansiktet hans helt arret for resten av livet. En av våre naboer var kontordame på BDS. Hun ble svært skadet i ansiktet og bar preg av dette resten av livet.
Pappa hadde tuberkulose og oppholdt seg på Granheim Sanatorium i Follebu. Det var en fryktelig påkjenning for ham å få beskjed om at han hadde mistet sin eldste bror i en slik katastrofe. Han kunne i de tider ikke bare reise hjem til Bergen, det var helt umulig.

I et brev i slutten av januar 1944 skriver Karl til sin bror:
”Her er ellers ikke meget som sker, vi har hatt det altfor stille en stund, skjønt vi må jo bare være glad for at ikke har hatt episoder som den i Oslo før jul.”

Og da snakker han om Filippstad-eksplosjonen i Oslo 19. desember 1943. Under lossing av ammunisjon fra D/S Selma som kom fra Danmark, inntraff flere eksplosjoner og mange menneskeliv gikk tapt. Lite visste han at han selv skulle omkomme ved en lignende ulykke bare kort tid senere i Bergen.

telegrafer alt vel monrad
(telegram til marie fond nyheim, bergen sendt fra Follebu 21 april 1944)
har lest bergens tidende min varmeste medfølelse med dere alle hvorledes staar det til ellers her alt bra telefoner hvis mulig hilsen monrad
(telegram til marie nyheim, bergen stemplet HASTER sendt fra Follebu 27 april 1944) [Trolig var det vanskelig å få frem beskjed om at hans bror var omkommet.]

[Ruinene av Det Bergenske Dampskipselskap midt i bildet.]

I den tiden var det mange ting barn ble holdt vekke fra, slik som begravelser. Så jeg fikk ikke være med da min onkel Kalle ble begravet på Møllendal 2. mai. Ved graven ble det avsluttet med tre vers av vår fedrelandssalme ”Gud signe vårt dyre fedreland”.
Karl skriver i brevet i slutten av januar at Astrid, hans kone, ”ikke har vært så bra i den siste tiden”. Efter begravelsen ble tante Astrid liggende syk, hun var ikke ute av sengen, til hun døde i november 1945. De hadde ingen barn.

Skolene i Bergen ble helt stengt efter eksplosjons-ulykken. Svært mange hadde fått alle vinduer knust. Fridalen skole fungerte som sykehus. Ca fire tusen barn ble evakuert fra Bergen. Umiddelbart efter onkel Kalles begravelse reiste jeg til familie i Sogn og kom ikke tilbake til Bergen før i slutten av august.

Og nå er graven til Karl vekke for lenge siden. Det blir ikke tatt vare på gravene til dem som mistet livet under krigen.
Minneplatene som ble satt opp i den nye bygningen til BDS er forlengst fjernet og plassert i øverste etasje der svært få ser dem. Men i alle fall er noen av navnene satt opp på Solheim Æreskirkegård. Et minnesmerke ville være på sin plass.

[Bilder er lånt og nedskalert fra Minnesmerke for ofrene etter eksplosjonen i Bergen – 20. april 1944, en Facebookgruppe opprettet for å tydeliggjøre behovet for et minnesmerke over alle sivile som omkom. Artikkelen er publisert der. Resten av bildene er private.]

"AT spør ikke hvem man er, men hva man er"

Da arbeidstjenesten kom til Osøyro, Hordaland.

av Knut Georg Flo

Se videoen, og hør Gudrun Heggland fortelle om da AT-guttene kom til Osøyro.

AT-leiren på Haugsneset – sommeren 1940

Sommeren 1940, etter at Norge hadde kapitulert den 10. juni, og tingenes tilstand roet seg,
ble det et stort behov for å sysselsette ungdommen. Samfunnet hadde stått stille siden det tyske overfallet på landet 9. april, kamphandlingene hadde tidlig tatt slutt i Sør-Norge,
konge og regjering flyktet, og da den norske og allierte militære motstanden i Nord-Norge opphørte, var tiden inne til å få samfunnets hjul i gang igjen.

På tross av okkupasjon, måtte befolkningen ha arbeid og mat,
markens grøde må stelles og høstes, og ungdommen måtte få brukt sine krefter.
Det nylig opprettede Administrasjonsrådet, iverksatte den frivillige Arbeidstjenesten,
til å begynne med ble den kalt Norsk Riksdugnad, for å skille den fra førkrigstidens NS-Arbeidstjeneste.

Et av formålene, om enn ikke høylytt uttalt,
var å forhindre at ungdommens arbeidskraft ble brukt til okkupantens byggeprosjekter
– den norske bonden skulle nå få hjelp, han skulle få assistanse til å rydde skog, bryte ny jord, grøfte og annet som ville legge grunnlaget for økt matproduksjon, og sikre tilgang på brensel.
Allerede dagen etter kapitulasjonen, den 11. juni 1940, var det å lese i Bergens Tidende,
om Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste, dagen derpå sto den første annonsen på trykk;
meld deg til Norsk Riksdugnads første arbeidsleir på Vestlandet,
120 gutter og menn trengs i Ølen, Sunnhordaland (nå Rogaland).

Den andre leiren skulle opprettes i Bøvågen, på Radøy.
Også kvinnene får muligheten til å gjøre nytte for seg,
deres første arbeidsleir etableres i Mjelddalen, på Osterøy.

“Norsk ungdom, vær med å bygge ditt land opp igjen!”

I den lille og fredelige bygden Osøyro, ved utløpet av Oselven, ved Bjørnefjorden,
ligger en tidligere leirplass for speidere , på Haugsneset, der broen ender i dag,
og hvor Iris-fabrikken etablerte seg.

Huset til Gudrun Moberg, i dag ligger Oselvarsenteret på samme plassen, ved brofestet, østsiden.

Hit kommer 60 bergensgutter 4. juli 1940 – da har allerede en fortropp oppført 40 telt,
en stor spisebarakke, kjøkken-, og matbu. Dette skal bli deres nye hjem fremover,
og her er de under ledelse av leirsjef Erik Westerlid. Entusiastiske, og forventningsfulle gutter,
i sin beste alder, brenner etter å komme i gang med sin tjeneste, i en for landet vanskelig tid.

Britisk etterretningskart som viser leiren, se Elvehøi.

Norge er forbausende tilpasningsdyktig, og næringslivet har fått en ny stor oppdragsgiver
– men fortsatt er det et etterslep på jobber,
mange av guttene som melder seg til Arbeidstjenesten er arbeidsledige
– dette er ennå en god stund før den tyske maskinen, ledet av Organisation Todt,
får full fart på utbyggingen av veier, anlegg og festninger
– som siden skal sysselsette 150 – 200.000 norske arbeider, med god lønn, etter datidens standard.

“Dine krefter er det Norge har bruk for i dag!
Du gjør nytte for dig, du styrker din kropp og sjel, du får gode kamerater,
og endelig får du mere mot på livet. Hva nøler du etter?”

Godtgjørelsen som ventet bergensguttene, er en fri reise tur/retur, kost og losji,
samt en dagslønn på 25 øre, som ville øke til 60 øre dagen, etter 2 måneders tjeneste .
En nabo til arbeidsleiren på Haugsneset, var den gang, 10 år gamle Gudrun Moberg ,
hun minnes barakken med kjøkken og spisesal, og ikke minst kokken med kone og sønn,
for de bodde på loftet i huset deres, og sønnen var en god lekekamerat, Adolf het han.
“Det var et litt militært preg over AT-guttene, der de marsjerte til arbeid på gårdene, om morgenen,
og returnerte til leiren om ettermiddagen”. Det var gårdene på Hauge som fikk hjelp,
siden ble det bøndene i bla. Hegglandsdalen – hvor de jobbet, kom an på onnene,
dette var svært god hjelp for bøndene.

Staute AT-gutter i Hegglandsdalen, høsten 1940.

Og om kveldene likte barna, og folk fra bygden, å se på AT-guttene,
der de trente og turnet på skranke og bukk, og da de spilte fotball
– de hadde mange idrettsaktiviteter.

Før AT-guttene kom, var det speiderjenter i leiren;
Gudrun synes deres røde uniformer var flotte. Hun kan også fortelle mye, og engasjert,
om russerleiren som siden kom på plassen (1942),
og om den militære aktiviteten på Haugsneset, med det er en annen historie.

Arbeidstjenesten i Norge aktiviserer i midten av juli 1940; 3000 menn og kvinner,
fordelt på 32 leirer, herav 22 leirer på Østlandet, i tillegg 17 leirer for kvinner,
man forventer å aktivisere totalt 5.000 ungdommer i løpet av sommeren.

Antallet gutter på Os stiger utover sommeren, 20. juli 1940 er det 98 arbeidstjenestemenn i leiren .
Søndag 28. juli avholdes det et demonstrasjons- og underholdningsprogram for familie og venner, tilstede er også Os-ordfører Nils Tveit.

Man oppsummerer oppnådde mål, etter at leiren bare har vært i drift i 24 dager.
På en hektisk julimåned har guttene fra Bergen; brutt opp 6 571 m2 jord,
ryddet 16 651 m2 beiteland, gravd 215m grøft, ferdiggravet og steinsatt 130m grøft,
hugget skog 2 340 m2, og ryddet einer 3 200 m2 – en imponerende innsats .

Arbeidsleiren i Os flytter.

Os skule – “Kviteskulen”

Men Vestlandet er mer enn sommeridyll, og Os er også en fuktig plass
– livet i teltleiren blir for utfordrende for videre drift – leiren flyttes, først til Os skule; Kviteskulen,
en skolebygning fra 1914, og siden til ungdomshuset “Dølatun” i Hegglandsdalen
– dette omtales i poetiske vendinger i Bergens Tidende den 16. august 1940;
“Arbeidslægeret i Os vart lagt til en ven og høveleg stad. Der var fotballplass og badestrand. Telti låg lunt langs skogkanten. Men vergudane var ikkje nådige. Stendig regnver bløytte plassen opp og i telti var det mindre koseleg. Deltakarane flytte til Os skule og hadde soveplass der. No skal skulen snart ta til, og dei måtte sjå etter ny plass. Hin dagen flytte lægeret til ungdomshuset i Hegglandsdalen. Der er bra å vera no når det lir mot haust med kulde og skiftande ver. Nederste høgdi hev kjøken og romsleg matsal. I andre høgdi vert møtesalen nytta til soverom. Det vart noko lenger veg til arbeisplassen for sume, men det vert skipa so at dei nyttar bil.”

I midten av august 1940 oppsummeres AT’s innsats i Hordaland
– på en tid da de sysselsetter 590 ungdommer, har man brutt opp 52 936 m2 jord, ryddet 43 551 m2 beite, gravd 3 277m grøft, ryddet 3 000 m2 for senere nybrott, hugget skog 2 300 m2
– deres innsats blir et viktig bidrag for landbruket .

Ungdomshuset Dølatun i Hegglandsdalen, i 2010.

“Administrasjonsrådets arbeidstjeneste har med rette vunnet stor popularitet. Den er et av de mest overbevisende vidnesbyrd om gjenreisningsviljen i det norske folk”, siteres redaktør Johs. Lavik .

Mot slutten av august måned er det 630 gutter i de tre leirene i Hordaland, de fleste er fra Bergen .
AT-leirene i Bøvågen og Ølen avsluttes mot slutten av september,
Os-leiren er nå den eneste gjenværende leiren i Hordaland .

Administrasjonsrådet, som innførte den frivillige arbeidstjenesten, avsettes den 25. september 1940 , Terboven tar strammere grep om det norske samfunnet, og utnevner kommisariske statsråder,
de fleste fra Nasjonal Samling, til å styre departementene – deres ukentlige konferansen ble ledet av Vidkun Quisling – dette vil også, med tiden, sette sitt preg på Arbeidstjenesten.
For befolkningen i Hordaland, merkes økt tysk kontrollbehov,
med at det innføres krav om grenseboerbevis for alle over 15 år .

Men på Os og i Hegglandsdalen fortsetter AT-guttene fra Bergen sin tjeneste – høst går mot vinter.

I slutten av september annonseres det etter flere AT-gutter som vil gjøre tjeneste i leiren på Os – en av tre vinterleirer i Hordaland .

Fortsettes…

Kilder:

  • Beskrivelse av speiderleiren i boken: “Gløymebok 2 for Os – Haugane rundt Osøyro” – av Olaug Tvedt Keys, Synnøve Tvedt Øvrebø og Bernt Kristiansen – 2007
  • Info fra verveplaktat “Ledige krefter” – Adm.rådets Arbeidstjeneste, Drammen (RA 1812 – NTBs krigsarkiv)
  • Telefonsamtale med Gudrun Heggland (pikenavn Moberg – f. 1930) – 28. januar 2011
  • Gudrun Heggland har bidratt med mye informasjon til Ole Jacob Abrahams bok: “Forelebig udö!” Kapabel forlag 2007 – og skriver selv på sine historier fra Os; om russerfangene, de tyske soldatene og bygdens hjelpere.
  • Alle utklipp fra Bergens Tidende er funnet på mikrofilm – Bergen offentlige bibliotek – lokalhistorisk avdeling:
    Bergens Tidende 25. juli 1940 – side 4
    Bergens Tidende 30. juli 1940 – side 5
    Bergens Tidende 19. august 1940 – side x
    Bergens Tidende 23. august 1940 – side x
    Bergens Tidende 29. august 1940 – side x
    Bergens Tidende 24. september 1940 – side 8
    Bergens Tidende 26. september 1940 – side 1
    Bergens Tidende 28. september 1940 og tidl. utgaver.
    Bergens Tidende 30. september 1940 – side 9
    Bergens Tidende 1. oktober 1940 – side 1

Fotografier

  • Alle svart/hvit foto: Riksarkivet i Oslo – S-5014 Norsk arbeidstjeneste
  • Fargefoto: artikkelforfatteren

Del II – om Arbeidstjenesten på Os; Med hakke og spade – i innsats for landet

Det har vært et travelt år, med innsamling av informasjon, dessverre har det gått ut over skrivingen.
Det jobbes med artikler om Arbeidstjenesten, studenter og frivillige i Sennheim,
og om våren 1945 i Øst-Norge.
Skulpturen Krigsmoderen av Per Ung, skal minne oss om den store innsatsen mødrene gjorde,
under okkupasjonen, som dessverre har kommet i skyggen for mennenes innsats.

En fredfull høytid ønskes dere alle, og jeg ser frem til et spennende år!
Takk for at du fortsatt er med!