Viser arkivet for stikkord birke

På sporet av nordmenn, i Finland

Begivenhetene i Finland, høsten 1944, fikk følger for Norge, da spesielt Nord-Norge.
4. september, for 65 år siden, inngikk Finland avtale om våpenhvile med Sovjetunionen, et av kravene til finnene var å avvæpne sine tidligere våpenbrødre, innen midten av september ’44, og få dem ut av landet.

av Knut Georg Flo

Å føre den store styrken ut av landet, innen tidsfristen, var selvfølgelig umulig, og dette visste russerne, de ville slå splid mellom dem, og få i gang fiendtligheter, noe de etterhvert klarte.
Den tyske styrken i Finland, nær 214.000 soldater, startet den lange tilbakemarsjen, sammen med de norske frivillige.
Både Den Norske Skijegerbataljonen og Det 3. Politikompani lå forlagt i området rundt Kiestinki i Karelen (nå russisk Kestanga), der de hadde lagt i trening, etter det fatale slaget ved Kaprolat og Hesselmann, St. Hans tider ’44.
3. Politikompani hadde ankommet Finland, fra treningsleir i Sennheim (Tyskland) i starten på august, sammen med ca. 50 mann, som ble overført til Skijegerbataljonen.
Den lenge planlagte tyske operasjonen “Birke” (bjørk) ble igangsatt, og den første delen av marsjen gikk mot Kuusamo.
Tyskerne hadde bygget ut stillinger i Nord-Finland, mot norskegrensen, og operasjon bjørk, var en plan for tilbaketrekningen til disse stillingene.
På vei mot Kuusamo opplevde styrkene jevnlig angrep fra sovjeterne, både fra fly, og fra bakken.
I Kuusamo stoppet styrkene opp i noen dager, i området rundt byen hadde de brent 8 landsbyer under tilbaketrekningen.
Brent jord ble igjen brukt i Finland, sist var i Vinterkrigen, av finnene selv.
Tyskerne sparte Kuusamo, men de regnet med at sovjeterne ville brenne kirken, derfor ble kirkeklokkene demontert og gravd ned.

Da de tyske styrkene trakk seg ut mot vest, etterlot de byen hel.
Senere vist det seg at de sovjetiske styrkene ikke gikk lengre vest enn Kuusamo-området, men de brente byen og kirken.

Nåtid
4. september er jeg i Helsingfors (Helsinki), Krigsmuséet skal besøkes, og så ønsker jeg å høre om årsdagen for avtalen om våpenhvile. I den svenskspråklige Hufvudstadsbladet er temaet ikke berørt, og gjennom en samtale med en konsulent ved muséet, forstår jeg at heller ikke de finskspråklige avisene eller radionyhetene, har nevnt saken.

Krigsmuséet, som er svært severdig, har utstillinger om både Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen, også de nordiske frivillige er tatt med, fra begge krigene. Heller ikke her er det gjort notis av 65-års dagen for inngåelse av våpenhvilen. Fokus er på den store utstillingen for Vinterkrigen som åpner i desember ’09, på 70-års dagen.

I Helsingfors finnes monumenter for de mange krigene Finland har deltatt i, for de 2 siste, finner man flest, på Sandudds begravningsplats (Hietaniemen).
Her hedres både finner som har kjempet i sin hjemlige hær, side om side, med de frivillige i Waffen-SS. Og midt i blant dem ligge nasjonalhelten Mannerheim.

Mannerheims grav

Finske savnede soldater, minnetavle for de som ikke fikk en grav.

Minnesmerke for frivillige norske soldater som kjempet i Vinterkrigen

Til minnet av de finska soldater som stupade
i 1939-44 års krig och vid efterletande av
på slagfältet kvarblivna åter funnits på
rysk territorium

Finska staten

De finske Waffen-SS soldatenes minnesmerke
To those Finnish volunteers who fell while figthing
for their fatherland’s freedom in the ranks of the German army 1941-43

Minnesmerke for falne tyske soldater

Til minne av de finska soldater som dog
i krigsfangenskap 1939-45

Høsten 1944
Marsjen fortsetter til fots mot Rovaniemi, bare det mest nødvendige materiale er med, som våpen, proviant og bekledning. I det skjulte laget finske og tyske ledere en avtale, i Rovaniemi, om “juksekrig” – der avtales detaljer om hvor langt tyskerne skulle trekke seg tilbake, for at de finske styrkene, med observatører fra Sovjet, kunne “angripe”, og beskyte de forlatte stillingene.
Dette gjennomskuet sovjeterne, etterhvert, og truet med å sette inn egen styrker for å “avslutte jobben”, dette ønsket selvfølgelig ikke finnene, og mørke skyer truet det finsk-tyske våpenfellesskapet.
Lapplandkrigen startet da finnene angrep tyske styrker i Kemi / Tornio-området. Finske myndigheter fant det nødvendig å evakuere alle sivile fra Nord-Finland, for mange ble dette andre gang de måtte forlate sine hjem, først med russerne etter seg, nå pga sine tidligere våpenbrødre, tyskerne.
Også de styrkene som kom fra Kuusamo, ble angrepet da de var på vei inn i Rovaniemi, her ble deler av de norske styrkene brukt som sikring av broen, øst for byen, og her ble de liggende til pionerene var ferdig med mineringen av broen, for så å trekke seg ut, og sprenge broen.
Som represalie for de finske angrepene, beordret den tyske ledelsen 13 offisielle bygninger ødelagt; sprengt eller brent.

En stor ulykke rammet også byen, 10. oktober 1944 kl. 10.45, da et ammunisjonstog, ved et uhell, eksloderte på jernbanestasjonen.
Etter at brannene ga seg, var det bare 13 bygninger igjen.
Finske tropper ankom den tomme og brennende byen, 16. oktober om ettermiddagen.

September 2009
Kuusamo, en liten bygd, med ca. 17000 innbyggere, er gjenoppbygd, og består i dag av småhus, og mange handlesentre, turisme er big-business.
Her finner man monumenter for de evakuerte,

gjenoppbygningen,

Vinter- og Fortsettelseskrigen,

kirken som ble brent,

og historien om kirkeklokkene er sentral.
Det var først på slutten av 50-tallet at klokkene ble gjenfunnet, med tysk hjelp, de var gravd ned på kirkegården, blant falne soldater.

Rovaniemi
Byen, som ligger der elvene, Kemijoki og Ounasjoki, møtes, har i dag et vitalt sentrum, rundt handel og Julenissen, den siste krigen ønsker ikke så mange å snakke om.

1939-40 Kämpade i dessa trakter svenska frivilligkåren för Nordens frihet
Minnesmerke for norske og svenske frivillige i Vinterkrigen

På museumet Arkitum

har de en informativ utstilling om ødeleggelsene i byen, men lite om de store styrkene som forflyttet seg gjennom byen, som i krigsårene huset det tyske hovedkvarteret for styrkene i Finland.
En del monument finnes, men man må 22 km utenfor byen,

for å finne et tysk og et norsk minnesmerke, fra Fortsettelseskrigen.
Været er regngrått, men klart, når vi ruller nedover skogsveien.
Like før parkeringsplassen, finner vi det norske minnesmerke for de 196 frivillige som falt, i kampen for Finland. Et stillferdig og verdig monument.

En sti slynger seg ned mot innsjøen Norvajärvi,

etter 500 m i den stille skogen, er vi fremme ved kapellet,

der hviler 2.530 falne tyske soldater, og et minnesmerke er satt opp for de 700 savnete.
Byggverket er uten kunstig lys, høye og smale vinduer slipper dagslyset inn i gravkammeret, blomster og kranser skimtes, og i kapellet står et gripende monument, som viser oss krigens sanne ansikt.

Mor og sønn – kunstner Ursula Querner

Oktober 1944

Vi fortsatte marsjen mot nord. Et plutselig vindkast sveipet over oss.
Det var fuktig og svært kaldt, og det luktet snø.

Johann Voss: “Soldat i Waffen-SS”.

Marsjen, fortsatte til fots, for de norske frivillige, helt til Narvik, en distanse på 1000 km, for deler av de tyske styrkene, gikk marsjen helt sør til Mo i Rana, da det ikke var båter nok til troppetransport.
3. Politikompani fikk oppdrag i Troms (mulig også over grensen til Finnmark), mens Den Norske Skijegerbataljon ble skipet til Mo i Rana, for å ta toget til Oslo, via Trondheim. I desember ble deler av styrken dimitert, mens den resterende bataljonen ble forlagt på Mysen, hvor nytt utstyr og videre trening sto på dagsordenen.
I februar 1945 ble styrken delt opp i 6 kompanier, ble forsterket med tyske politisoldater, og forlagt i bla. Holmestrand, Gjøvik, Skien, og Vikersund.

Mer tvilsomme oppdrag og tragiske trefninger skal komme til å finne sted, frem mot freden.

16.10.2009 – deler av teksten ved den finske våpenhvilen 4. september er korrigert, ytterligere informasjon er lagt inn vedr. Rovaniemi og Kuusamo,
samt rettet feilaktig opplysning om tysk brenning av Kuusamo,
takk for assistanse fra min finske kilde.


Creative Commons-lisens

På sporet av nordmenn i Finland av Knut Georg Flo er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
Basert på et verk på adresse historier.origo.no.