Viser arkivet for stikkord skijegerkompaniet

65 år siden det fatale slaget i Øst-Karelen

De foregående 3 lørdagene (5. sept., 29. og 22. augus 2009) har Bergensavisen tatt for seg temaet om Den norske skijegerbataljonen, og de som falt, og ble liggende igjen i Karelen. Her kommer ytterligere bakgrunnsstoff og fordypning i det tragiske slaget St. Hans aften 1944.
Dette er skrevet i starten på 2009, før utgivelsen av boken “De som falt”, der tallet på norske falne avviker noe fra tidligere publiserte bøker og kilder.

Propagandaplakat

Den norske skijegerbataljonen

Det er den norske militære enheten, som har vært i den hardeste striden, og med de mest fatale tapene, på land, i moderne historie.
120 unge norske soldater falt, og 20 var hardt såret og ble tatt til fange av russerne. (noen opererer med 142 drepte og savnede)
Totalt i skijegerkompaniet (1942-43) og bataljonen (1943-44) falt det 196 norske unge menn for et fritt Finland i nordøst Karelen, et utall ble skadet, og 52 ble tatt til fange av Sovjet, de måtte gjennomgå nye harde kår, sult, kulde, dårlige sanitære forhold og knallhardt tvangsarbeid i primitive fangeleirer, 37 bukket under i fangenskap, 15 overlevde, og de ble sluppet fri i slutten av 1953, etter Stalins død.

Propagandaplakat

Historisk bakteppe:

1939 – 1940: Vinterkrigen

Sovjet angriper Finland, norske frivillige mobiliserer for å støtte broderfolket i sin kamp mot overmakten, en meget streng vinter og harde kamper over hele fronten fra Fiskehalvøyen og Petsamo, i nord, til Viborg, på det Karelske neset i sør. Heroisk innsats av de undertallige finske styrkene, med støtte av frivillige. (215000 uten stridsvogner og med 75 fly – Sovjet dobbel styrke, 1000 stridsvogner og 1000 fly) Finland hold lenge stand, og satt standarden for vinterkrigføring. Våpenhvile inngås i 1940, Finland må avstå land, herunder Karelen. (11 % landavgivelse) – 450 000 mennesker på flukt fra Karelen, måtte få nye hjem i Finland – 23000 soldater falt i kampen. Hemmelig avtale Sovjet / Tyskland (Molotov – Ribentropp avtalen – delte Europa mellom seg – Finland inngikk i Sovjets område.)
I denne perioden ytte Norge og Sverige humanitærhjelp til Finland, men nektet å slippe gjennom en fransk/britisk styrke fra Narvik til Kiruna, og videre.

September 1939 – Tyskland angriper Polen, etter et ”fingert” polsk angrep. (Russland angriper Polen fra øst, utrenskninger starter opp)

1940: 9. april – Tyskland okkuperer Norge, norske styrker kapitulerer 6. juni 1940, etter harde kamper i Narvik-område. 3. gebirgedivision ”Nord” med general Dietl i spissen, holder stand, under harde kamper mot norske og allierte styrker (franske, polske og engelske)
Quisling overtar makten i Norge, Terboven er Tysklands og Hitlers mann i Oslo.

1941-1944: Fortsettelseskrigen

Finland allierer seg med Tyskland, og angriper Sovjet, tar tilbake avgitt land i Karelen.
Frivillige fra andre nordiske land deltar (Waffen SS).

Ender med våpenstillstansavtale 4. september 1944 med Sovjet, og nye landavgivelser, Finland mister sin tilgang til Nordishavet, og må avgi land i Øst-Karelen (10 % landavgivelser).
De må også betale store krigsskadeerstatninger til Sovjet.(300 mill. dollar) Avtalen tvinger også Finland til å jage sine tidl. våpenbrødre ut av landet, og det oppstår trefninger mellom de tidl. allierte. Kjent som Lapplandskrigen. De tyske styrkene, med sine frivillige avdelinger, bruker brent jords-taktikk under tilbaketrekningen i Nord-Finland – bla. store skader i Rovaniemi.

Tyske – finske styrker – Lapplandskrigen

Desember 1944 ble 6. SS-bergdivisjon sendt hjem til Tyskland, og deltar i fatale kamper mot de allierte invasjonstyrkene, der den tyske styrken blir borimot utslettet.

De frivillige:
Rekruttering i Norge under slagordene; «Hjelp broderfolket i Finland»
15000 frivillige meldte seg til fronttjeneste på Østfronten, (fra Finland til Svartehavet, og Balkan) fra 1941 (til 1944), av dem ble ca 6000 funnet kvalifisert, og satt i tjeneste. Over 800 norske gutter falt på fremmed jord.
Da freden kom ble frontkjemperne dømt i rettsoppgjøret etter krigen, ”standardstraffen” var på 3 ½ fengsel og tap av stemmeretten, og muligheten til å jobbe i det offenlige, i 10 år.

Propagandaplakater

Februar 1942 ble Det norske skijegerkompaniet opprettet, ca 120 unge menn meldt seg, alle øvede skiløpere, derav en god del konkurranseløpere, og de ble sendt til Finland, via treningsleirer i Tyskland, og de utgjorde et så nyttig tilskudd; oppklaringspatruljer for innhenting av etterretning om russiske posisjoner og styrker, at det ble bestemt å opprette Den norske skijegerbataljonen, september 1943.
Offisiell navn: Norwegische SS-Ski-Jäger-Battaillon
De opererte, hovedsakelig, med norsk befal og norsk kommandospråk.
Bataljonene besto av 3 kompanier, og kpstab , og var uten det tyngre 4. kompaniet som tilsvarende tyske enheter hadde: artilleri.
Vinteren ’43/’44 var bataljonen på ca. 700 mann – mange tidligere soldater fra Den Norske Legion, og det tyskpregede Regiment Norge søkte seg over til Skijegerbataljonen. Januar 1944 var bataljonen ferdigutdannet, og ble sendt frem til fronten.
En annen norsk avdeling, 2. politikompani lå også på denne fronten en tid, og var i harde trefninger med russerne, de returnerte til Norge i mai 1944. I april ble Skijegerbataljonen flyttet fremover til flere høydedrag, høyde 200, Kaprolat, og Hasselmann.
”Skibataljon Norge” ble i Finland til våpenstillstansavtalen i september 1944, og fulgte Lapplandsarméens retrett gjennom Nord-Finland, og hjem til Norge.
Den norske innsatsen fant sted på den nest sørligste delen – Louchi-fronten. Her hadde de tyske styrkene sine angrep mot Murmanskbanen – den viktigste russiske forsyningslinjen, fra de isfrie havnene i nord. Fronten stoppet ca 10 km fra banen – offensiven fra 1941 hadde stoppet opp. Russerne gjorde 2 forsøk med å kvitte seg med den nære fronten, første gang i 1942 – da en tysk avdeling holdt fronten, og andre gang i 1944 – den tragiske tiden rundt St. Hans aften.

Kart – Frode Halle: ”Fra Kaukasus til Finland”

DE unge guttene kjempet og falt ved høydene KAPROLAT og HASSELMANN i FINLAND. Tragedie i Karelen. Kjell Fjørtoft: ”De som tapte krigen” side 263 – 286

(høydene er oppkalt etter 2 tyske offiserer i Oppklaringsbataljonen, stillingene ble strategisk viktige med god utsikt østover)

St. Hans aften, 24. juni 1944,– en redusert skijegerbataljon – 180 mann, har i lang tid hørt og observert byggingene av tømmerveier over de bunnløse og mygginfiserte myrene i front av sine stillinger, dette har de siden mai rapportert videre oppover i systemet, de tyske øverstkommanderende i divisjonen har ikke tatt meldingene alvorlig.
Det har ikke vært større trefninger i området siden 1942, fronten har vært fastlåst etter den finsk/tyske offensiven stoppet opp i nåværende posisjoner. Det er ikke en sammenhengende front, heller spredte lommer med styrker, som ligger og følger med på hverandres bevegelser, og de utfører begge utbedringer av sine forskansinger (fortifikasjoner).
Fravær av norske sjefer med gjennomslagskraft ovenfor tyskerne, kan forklare unnlatelsene til handling fra ledelsen, og gjorde at forsterkninger ikke ble sendt i tide.

Propagandaplakat

Den norske styrken på de to høydene, på den nord nordøstlige delen av fronten, vet ikke at det er et sovjetisk regiment som arbeider seg mot dem, 4 – 5000 russiske soldater, styrkeforholdet er 1:20 (1:25).
De norske guttene konsentrerer seg om ”frontkjemper”-pakkene de har mottatt med karameller, brennevin (Borgerakevitt), og sjokolade – det er satt opp en maistang, og de sprekeste plukker ned premiene i toppen av bjørkestammen, og de nyter dette øyeblikket på den finske taigaen, mens tankene går hjem til sine kjære, som de håper å få se igjen.
Det norske befalet har gitt ordre om utbedring av stillingene, gamle blir forsterket, nye utbygd, og løpegravene mellom stillingene blir gravd dypere.
Axel Steen, kompanisjef (SS untersturmführer), 3. kp., har kommandoen over 52 mann på Kaprolat, han melder videre til Sophus Kahrs (fra Bergen), kp.sj. 1. kp. som har høyden Hasselmann, om at angrep kan ventes innen kort tid. Det er gjort observasjoner av oppsetning av bombekastere og utførelse av stillingsarbeider. Kahrs er stedfortredende bataljonssjef for Frode Halle, som er på perm i Norge – på Hasselmann ligger både 1. og 2. kp. totalt 128 – 130 mann.(også fordelt på Høyde 200 – skulle komme til unnsetning)
De yngste norske guttene er 16 år. 60 % av styrken er mellom 16 – 21 år gamle gutter.
Over midnatt kommer angrepet, utført av godt kamuflerte russere, som stormer frem, under kampropet, ”Hurre, hurre”. Bølge på bølge av russere blir meiet ned av mg’ene, få norske tap; 1. kp. har 2 – 3 falne og noen sårede. Om natten starter russiske bombekastere å bombardere Kaprolat – de 2 norske bk’ene virker en stund, men blir hurtig tatt ut, og nordmennene sitter igjen med mg’er som de tyngste vpn’ene. Foran de norske stillingene er det mange døde russere; ”nå begynner det å bli tett med kropper borte ved skogkanten, russerne ødsler med sine folk”
Egen artilleri gir ildstøtte, men skyter for kort, de rekker 2 – 3 runder før de stopper, uvisst hvor store tap dette førte til. Langt utpå dagen, den 25. juni stopper den russiske ilden, det røyner på for 1. kp. på Kaprolat, for mange er det over 1 døgn siden de hvilte eller spiste, på ettermiddagen blir det tid til te og knekkebrød.
Kjøkkenbunkerne har tatt en fulltreffer, det er slutt på den varme maten, det minker også kraftig på ammo’en til mg’ene. Noen bruker stridspausen til å rense klærne for lus, ved å legge dem over de ledige maurtuene, få klarer å tenke på dette midt i kampens hete.
Midnatt, det går mot den 26. juni, det er midnattssol, og lyst som på dagen, russisk artilleri starter opp, det er blir kjørt frem på de nye tømmerveien, samt at nye fremkjørte bk’er støtter de allerede eksisterende, i ro og mak har de fått skyte seg inn på de norske stillingene, uten motild.
De norske stillingen i tre tåler ikke direkte treffere, og tungt artilleri tvinger nordmennene bakover til kompanibunkeren, de utsettes for intens artilleri, bk- og pvkanon-ild.
Axel Steen, kpsj, blir og kjemper med sine menn, han er en godt likt sjef, som tar vare på sine menn, blir stygt opprevet av en granatsplint, og tar senere sitt eget liv, oppe på høyden.

Avsnitt: ”Trær, stein…..”

2 små grupper klarer å slå seg ut fra Kaprolat, 1 mot Hasselmann, og en nordover, avskåret fra sine egne, vandret rundt i skogene i 10 dager, utsultet, før de traff på egne styrker lengre vest.
Parallelt angriper russerne Hasselmann, tidlig om morgenen 25. juni i 03 – 04-tiden, nordmennene har sett og rapportert russisk aktivitet, og anmodet om tysk ildstøtte, dette avvises pga lite ammo til bk, og at artilleriet vedlikeholdes (kanonene pusses)!
De utsettes for 2 døgns intens russisk bombardement. Så er det hele over. 40 mann overlever angrepet, bitre og sinte menn, både mot egen ledelse (1) og mot tyskerne, som unnlot å støtte.
Angrepet utføres av en bataljon med mongoler ”De ville” ca. 400 mann, 2 angrep slås tilbake, men ved tredje angrepsbølgen, må nordmennene trekke seg tilbake. Til det siste angrepet var det bare 36 mann igjen av ”De ville”, kamplarmen fra Hasselmann ebbet ut……

(1)Sophus Kahrs, kpsj Hasselmann, forsvinner tidlig i kampen, og dukker senere opp, uskadd, i de bakre rekker, der han, i sin egen rapport stiller seg selv i et positivt lys – unngikk krigsrett pga en beskyttende hånd fra bat.sj. Halle.

Kart – Frode Halle: ”Fra Kaukasus til Finland”

Foto: Den norske Kaprolat-komiteen

Propagandaplakater: kunstneren Harald Damsleth


Creative Commons-lisens

65 år siden det fatale slaget i finsk Karelen av Knut Georg Flo er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
Basert på et verk på adresse historier.origo.no.