Viser arkivet for stikkord voorbode

20. april 1944, en morgen som alle de andre

Av Elsa-Karin Svendsen

Det er morgen … Jeg er elleve år gammel, og går i femte klasse. I dag skal jeg til annen time på skolen, og jeg er alene hjemme. Vi bor i Kronstadveien, og huset ligger høyt så vi har en fantastisk utsikt fra stuevinduene våre. Hele Løbergssiden, nedover mot Nygårdsparken og Geofysisk Institutt, ned mot sentrum av byen, over Store Lungegårdsvann og oppover hele Kalfarsiden. 9. april 1940 fløy et tysk fly fremfor huset vårt. Jeg så inn på flyveren …

Min vane tro om morgenen sitter jeg på kne på den rosemalte kisten som står under et av vinduene og ser utover.
Med ett kommer det en ildkule nede fra byen, stor og skinnende. Det er veldig rart og skremmende. Jeg husker ikke lenger om jeg hørte noe, men inntrykket av ildkulen har sittet fast i alle år. Jeg har fremdeles bevart synsinntrykket.
Vel, jeg drar hjemmefra og går mot Haukeland skole. På veien møter jeg voksne som ber meg går hjem igjen, det blir ingen skole i dag. Vet først ikke om jeg skal tro dette, det virker jo litt rart.

[Bildet til høyre er av BDS som brenner, ikke av selve eksplosjonen]

En nabo ber meg gå til en tante av meg i Inndalen. Naboen skal gi beskjed til mamma når hun kommer hjem fra kontoret. Jeg var vel heldig som gikk da, for jeg opplevde ikke noe på veien.
Hos min tante står mine to kusiner på atten og tyve år klare til å dra til byen med en gang og være med i hjelpearbeidet. Da de endelig kom hjem igjen sent på dagen, var de selvfølgelig helt oppskaket, de hadde opplevet så mye som en tyve-åring vanligvis ikke har befatning med.
Ødeleggelsene også i søndre bydel var store. Svært mange vinduer var blåst inn, blant annet alle store forretningsvinduer på Kronstadtorget (nå Danmarks plass). Disse ble senere tettet igjen med plater og treverk, og ganske små vindusglass satt inn. Merkelig nok gikk ikke et eneste vindu i huset der jeg bodde. Det lå så høyt og fritt at trykkbølgen ikke gjorde noen skade der.

[Skribenten med sin onkel Karl Emil Nyheim og mor Marie Fond Nyheim (bakerst, stående) i 1938. Karl ville vært 50 år i 1945.]

Men efterhvert fikk folk vite om alle kjente som var omkommet eller skadet. Pappas eldste bror Karl, min onkel Kalle, var omkommet på Det Bergenske Dampskibsselskab.
Han var ansatt på kontoret der, og vi fikk vite senere at han hadde forlatt noen kolleger for å hente noe inne på sitt eget kontor. Da smalt det. Karl omkom der, mens de han nettopp hadde snakket med kom ut i sikkerhet.

[Dødsannonse i Bergens Tidende den 23. april 1944 – blant mange, mange andre.]

To av Karls svogre ble skadet på kaien, spesielt gikk det ut over den yngste på 40 år. Jeg husker ham som en veldig snill og barnekjær mann, svært pen. Nå var ansiktet hans helt arret for resten av livet. En av våre naboer var kontordame på BDS. Hun ble svært skadet i ansiktet og bar preg av dette resten av livet.
Pappa hadde tuberkulose og oppholdt seg på Granheim Sanatorium i Follebu. Det var en fryktelig påkjenning for ham å få beskjed om at han hadde mistet sin eldste bror i en slik katastrofe. Han kunne i de tider ikke bare reise hjem til Bergen, det var helt umulig.

I et brev i slutten av januar 1944 skriver Karl til sin bror:
”Her er ellers ikke meget som sker, vi har hatt det altfor stille en stund, skjønt vi må jo bare være glad for at ikke har hatt episoder som den i Oslo før jul.”

Og da snakker han om Filippstad-eksplosjonen i Oslo 19. desember 1943. Under lossing av ammunisjon fra D/S Selma som kom fra Danmark, inntraff flere eksplosjoner og mange menneskeliv gikk tapt. Lite visste han at han selv skulle omkomme ved en lignende ulykke bare kort tid senere i Bergen.

telegrafer alt vel monrad
(telegram til marie fond nyheim, bergen sendt fra Follebu 21 april 1944)
har lest bergens tidende min varmeste medfølelse med dere alle hvorledes staar det til ellers her alt bra telefoner hvis mulig hilsen monrad
(telegram til marie nyheim, bergen stemplet HASTER sendt fra Follebu 27 april 1944) [Trolig var det vanskelig å få frem beskjed om at hans bror var omkommet.]

[Ruinene av Det Bergenske Dampskipselskap midt i bildet.]

I den tiden var det mange ting barn ble holdt vekke fra, slik som begravelser. Så jeg fikk ikke være med da min onkel Kalle ble begravet på Møllendal 2. mai. Ved graven ble det avsluttet med tre vers av vår fedrelandssalme ”Gud signe vårt dyre fedreland”.
Karl skriver i brevet i slutten av januar at Astrid, hans kone, ”ikke har vært så bra i den siste tiden”. Efter begravelsen ble tante Astrid liggende syk, hun var ikke ute av sengen, til hun døde i november 1945. De hadde ingen barn.

Skolene i Bergen ble helt stengt efter eksplosjons-ulykken. Svært mange hadde fått alle vinduer knust. Fridalen skole fungerte som sykehus. Ca fire tusen barn ble evakuert fra Bergen. Umiddelbart efter onkel Kalles begravelse reiste jeg til familie i Sogn og kom ikke tilbake til Bergen før i slutten av august.

Og nå er graven til Karl vekke for lenge siden. Det blir ikke tatt vare på gravene til dem som mistet livet under krigen.
Minneplatene som ble satt opp i den nye bygningen til BDS er forlengst fjernet og plassert i øverste etasje der svært få ser dem. Men i alle fall er noen av navnene satt opp på Solheim Æreskirkegård. Et minnesmerke ville være på sin plass.

[Bilder er lånt og nedskalert fra Minnesmerke for ofrene etter eksplosjonen i Bergen – 20. april 1944, en Facebookgruppe opprettet for å tydeliggjøre behovet for et minnesmerke over alle sivile som omkom. Artikkelen er publisert der. Resten av bildene er private.]

Smauene som forsvant

av Knut Georg Flo

Det er en vindfull morgen i Bergen, Vervarslinga på Vestlandet, melder, kl. 08, om stiv kuling fra sør, overskyet vær, og 7°C, utover dagen skal det begynne å regne, samtidig som vinden skal spakne.

Typisk Nordnes-miljø
UBB-SO-1185 © Billedsamlingen Universitetet i Bergen – Foto: Olai Schumann Olsen

I Madsensmuget på Nordnes gjør de fleste ungene seg klar for å gå på skolen, den ligger like ved,
på knausen over Haugeveien. Madsensmuget har et gjennomgående løp fra Strandgaten,

Madsensmuget, sett fra Strandgaten, ved nr. 160

inngang mellom nr. 160 og 162, og utløp oppe i Fredrikbergsgate, midt i mot nr. 28b.
Madsensgang kommer inn på tvers i Madsensmuget, fra Toldbodalmenning, mellom nr. 2 og 4.

Nordnes før eksplosjonen – kart © Billedsamlingen Universitetet i Bergen

De voksne, noen kvinner og mannfolkene, er alt gått på jobb, til de mange arbeidsplassene ved Vågen.
Familiene bor tett i Madsensmuget og Madsensgang.
Her bor, de side om side; husmødre, fyrbøtere, matroser, agenter, løsarbeidere, butikkdamer, tømmermenn, syersker, havnearbeidere, lagerarbeidere, stuerter, kullarbeidere, skipsvaskeren, motormenn, torghandleren, bakeren, bokbinderen, og andre arbeidere, de fleste med tilhørighet til det maritime miljøet.
Familienavn som (Adressebok for Bergen 1940);
Engdahl, Seim, Dahl, Olsen, Hesthammer, Tveit, Johannesen, Uglum, Ellingsen, Birkeland, Fossmark, Vikøren, Hatland, Johansen, Foss, Flo, Tvedt, Hatlelid, Sivertsen, og mange flere.

Trange og kronglete gater på Nordnes
ubb-so-0744 © Billedsamlingen Universitetet i Bergen – Foto: Olai Schumann Olsen

Alle er de uvitende om hva dagen skal bringe, det er torsdag 20. april 1944
– en dag som skal forandre Bergen, for alltid.

Hitlers fødselsdag skal feires, og i Haakonshallen gjøres det klar til fest.
Nedenfor Rosenkrantztårnet, ved Festningskaien ligger sandfartøyet Korsdøl forankret, og utenpå den igjen, ligger skipet, hvis navn alltid vil bli forbundet med uhygge, Voorbode.
Mot alle regler, har amunnisjonsskipet, med sin dødelige last, fått legge til kai.
Lasten består av 100 tonn dynamitt, 50 kasser lunte, og 180.000 fenghetter.
Skipet ankom Bergen havn, søndag ettermiddag kl. 17, den 16. april
– hun får bare seile i dagslys, og må søke havn hver kveld – Bergen havn har forbud mot anløp av skip, med større sprengstofflast enn 50 tonn
– men uklare skipspapirer og en besetning som tier om sin last, gjorde at de fikk legge til land,
offisielt for utbedring av en maskinskade, samt bunkring.
Den opprinnelige planen gikk ut på å anløpe den ytre havnen i Bergen, for å justere kompasset, og så forsette sin seilas mot den endelige havnen; Kirkenes.

Kl. 08.05 ankommer 2 norske mekanikere Voorbode, med robåt, de skal utføre reparasjoner.
Like etter ropes det om røykutvikling, og det slås alarm, mannskapet iler i land,
de norske reparatørene, som ikke vet om lasten, ser hastverket, og stormer etter.
Et smell høres, og en luke fyker til værs – det går nå opp for alle i området, og på nærliggende skip,
at det er fare på ferde, det ropes og skrikes, og folk løper mot Bradbenken.
Kraftig brann observeres om bord i Voorbode, og tykk røyk stiger opp.
En kort stund etter, åpenbarer det seg en stikkflamme, som skyter til værs, kanskje så høyt som 30m
– de fleste reagerer med å løpe for livet, mange blir dessverre stående litt for lenge,
og observere den voldsomme flammen, som plutselig stuper og forsvinner.

Klokken slår 08.39 – katastrofen inntreffer – hele lasten går til himmels
– og slynger glødende stål gjennom luften, en vannsøyle står flere hundrede meter til værs,
og med seg tar den slam og stein, og sprer sitt dødelige nedfall over byen.

Haakonshallen og Rosenkrantztårnet
UBB-BROS-07545 © Billedsamlingen Universitetet i Bergen

Mennesker innenfor en radius av 400 – 500m slås umiddelbart bevisstløse,
i ettertid kan de ikke minnes eksplosjonen. Knust glass har ødeleggende kraft på øyne, og bar hud
– og de som ble stående litt for lenge rammes. Trykkbølgen tar også med seg trehus,
selv murvegger blåses inn. Etterpå kommer flodbølgen, som knuser mye på sin ferd ut fra senteret,
og på sin retur drar den med seg mennesker, dyr og bygningsmasser – det oppleves som ragnarok.

Fra Festningskaien
UBB-BROS-07547 © Billedsamlingen Universitetet i Bergen

Så starter brannene, på begge sider av Vågen herjer ilden, Bergen brenner!
Nordnes, Bradbenken, Festningen, Skuteviken og helt ut i Sandviken,
sprer brannene seg fra hus til hus.

Hele kvartalet mellom Nykirkealmenning og Toldbodalmenning står i brann, Nykirken har fått store skader, tårnkuppelen kollapser, og folk har starter å evakuere hjemmene sine.
Dette har de dessverre fått god trening i, etter mange allierte bombeangrep.
Mange beboere og skadde fra Nordnes rømmer mot Elyce´-gården (Kalmarhuset),
der det er førstehjelpsstasjon og tilfluktsrom – dette blir også mange familiers nødbolig den første tiden,
før de flytter videre, til familie og venner, eller andre steder i byen.
De fleste eiendelene blir igjen, og flammene gjør seg av med dem – noen få ting reddes ut
– langs Haugeveien, Fredriksberg, og i Nordnesparken vokser stablene.
Naboer hjelper hverandre, tyske og norske mannskaper bekjemper brannene så godt det lar seg gjøre,
men området nedenfor Strandgaten, mellom Nykirke- og Toldbodalmenning, er gått tapt,
og flammene tar med seg store deler av trehusbebyggelsen ovenfor også.
Det tar nær en time før brannvesenet klarer å komme frem til Nordnes, det som er igjen av veiene er dekket av kadaver, bygningsrester og mudder fra Vågen.

Fra Nordnes, utsikt mot Nykirken
UBB-BROS-07552 © Billedsamlingen Universitetet i Bergen

Eksplosjonen koster over 100 norske liv, og minst et tilsvarende antall tyske liv,
flere hundrede alvorlig skadde, flere tusen lettere skadde, svært mange øyenskader,
og i Bergen er det bare en øyelege på vakt. Det må også treffes tiltak for de mange tusen husløse,
de skal skaffes midlertidige nødbolig, mat og tilgang til sanitær anlegg.
Ut av byen strømmer det skadde til St. Franciskus hospitalet i Nygårdsgaten (ved siden av St. Paul kirke), Florida sykehus, Betanien, Kvinneklinikken, Storetveit reservesykehus og Haukeland sykehus.

Bydelen Nordnes er for alltid forandret, borte er mange av husene, menneskene og smauene.
Borte er også Madsensmuget og Madsensgang.

S-1209 99-3b – NTB’s krigsarkiv – Riksarkivet, Oslo

Fredriksbergsgate 28, fotografert fra hvor Madsensmuget engang startet, fra toppen

Omtrent slik ville det ha sett ut, om man så oppover Madsensmuget mot Fredrikbergsgate 28

Situasjonen i dag, Madsensmuget gikk parallellt med veien foran blokken

Midt på skille mellom blokkene (fargene) gikk engang Madsensmuget opp

Midt på blokken, gikk Madsensgang inn

Fredrikbergsgate, sett mot nord / Akvariet, til høyre en liten rundt plen, omkranset av en hekk

Et passende sted for et minnesmerke over de som ble drept, skadet, og husløse – og over smauene som forsvant – 20. april 1944

En minneplate bør også settes opp ved stedet Voorbode lå forankret ved Festningskaien.

Kilder:

- 20. april – en dag i 1944 Odd Strand – Bodoni forlag - Bergens adressebok 1939/40 – Bergen offentlige bibliotek – lokalhistorisk samling, den siste tilgjengelige, ingen utgitt under krigen. - kart fra Billedsamlingen UiB ,alle bildene er linket opp mot nettsiden til UiB – ønskes fulloppløsningsbilder – må disse kjøpes fra UiB.

Gatebildene er fra Nordnesgaten, finner ikke gamle bilder fra Madsensmuget eller Madsensgang.
PS! 3. november 2009 – fant 2 bilder på Bergen offentlig bibliotek, i deres fotosamling, ligger i mappen; Strandgaten (en gledens dag!)
– samtale med nær slektning
Svart/hvit-foto under overskriften: Restene av Madsensgang – fra Kåre H. Pedersens samling

Andre artikler om temaet:
– Dag-Geir Bergsvik Knudsens blogg – Byrommene som ble borte
Fra Digitalarkivets internettutstilling vedr. 60-års dagen for Eksplosjonsulykken i Bergen 20. april 1944
Facebook-gruppe for opprettelse av minnesmerke etter eksplosjonsulykken, sannsynligvis den største samlingen med foto, bakgrunnsstoff og linker om 20. april 1944.

Nykirken, restaurert og med nytt tårn, og gateløpet er rettet ut

Hele kartet fra før eksplosjonen
kart © Billedsamlingen Universitetet i Bergen

Vedr. teksten og fargebildene gjelder;

Creative Commons-lisens

Smauene som forsvant av Knut Georg Flo er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
Basert på et verk på adresse historier.origo.no.